Nå har disse flertall på Stortinget

Meningsmålingen for oktober, utført av Opinion for FriFagbevegelse og Dagsavisen, viser at populistpartiene Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er på frammarsj.

– Til sammen har de tre partiene en oppslutning på 87 mandater på Stortinget, sier rådgiver hos Opinion, Maria Rosness til FriFagbevegelse. 

 – Dette er den høyeste samlede oppslutningen vi noensinne har målt for disse partiene, sier Roness.

Tre populistiske partier

På Stortinget er det tre partier hun mener kan omtales som populistiske, eller som benytter populistisk retorikk, uavhengig av hvilken side man står.

– Sentralt for populisme er en forståelse om et motsetningsforhold mellom folket og en elite som oppleves som virkelighetsfjern. Forskningen anser Frp som et høyrepopulistisk parti for folk flest mot makteliten, sier Rosness.

Senterpartiet mener hun kan forstås som et agrarpopulistisk parti for distriktene som står mot en er sentraliserende maktelite i Oslo.

Rødt, bruker populistisk retorikk mot en økonomisk elite, hevder hun.

Denne måneden stemmer nesten halvparten (47 prosent) på et av disse partiene,

– Det gir seier for misnøyepartiene mot de etablerte.

Trend i flere land

Samtidig påpeker hun at dette ikke bare skjer i Norge.

– Dette er en trend i flere vestlige land, og er altså ikke noe særnorsk fenomen. Oppslutningen vil naturligvis variere over tid. Dette er en historisk sterk måling for disse partiene sett under ett. 

Valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, er også enig i at de tre partiene har noe felles – kanskje mest Frp og Rødt.

– De har begge en populistisk profil, på hver sin side av politikken. Men samtidig behøver det ikke være noe negativt. Felles for alle tre er at de kritiserer eliten og særlig styringseliten i Oslo, sier Johannes Bergh til FriFagbevegelse/Dagsavisen.

Han registrerer at Frp stadig viser tenner, og at Høyre spesielt sliter på borgerlig side.

 – Legendarisk måling

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen betrakter resultatet på 9,2 prosent oppslutning for en legendarisk måling. 

– Dette er en av de beste målingene vi har hatt noen gang. Målinger er alltid målinger, men det tyder at folk er fornøyd med jobben som Rødt gjør for å få ned forskjellene og styrke den nasjonale demokratiske kontrollen over ressursene, inkludert å sette ned foten for datasentre, sier hun til FriFagbevegelse. 

På spørsmål om hun vil kalle Rødt et populistisk parti, svarer hun: 

– Hvis det betyr at Rødt lytter til folk og tar deres bekymringer på alvor. At vi bruker styrken vår til å få ned levekostnadene og stå opp for fellesskapets interesser i møte med en udemokratisk elite, da tar jeg det som et hedersmerke, sier Marie Sneve Martinussen.

Senterpartiet får en oppslutning på 5,3 prosent. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er lite opptatt av hva folk kaller ham, men er ikke enig i stempelet som populist. 

– Jeg er opptatt av folkene. For oss er det viktigere å få ned drivstoffavgiftene slik at transportkostnadene ikke rammer folk og små og mellomstore bedrifter så hardt. Vi ønsker ikke at politikken skal ramme de med lavest inntekt mest, men tvert imot å ta aktive grep for mindre forskjeller. Mellom by og land og fattig og rik, sier Trygve Slagsvold Vedum.

– De får sette de kallenavnene de vil på oss, jeg er mer opptatt av å bygge industri, lave strømpriser og at sentralisering gir større forskjeller.

Fortsatt borgerlig flertall 

Det er nok en gang borgerlig flertall denne måneden, med til sammen 89 mandater.

Frp forblir Norges største parti med en oppslutning på 32,7 prosent. Frp er størst for tiende måned på rad. En million velgere ville stemt på Frp hvis dette hadde vært valgresultat. I netto har partiet hentet om lag 328 000 velgere siden fjorårets stortingsvalg – hovedsakelig fra sofaen (189 000), men også fra Høyre (103 000).

Samtidig har Frp mistet 11 000 velgere til Rødt.

Styringspartiene sliter 

Styringspartiene, Høyre og Arbeiderpartiet, får kun en samlet oppslutning på 35 prosent. Dette ville gitt 66 mandater. Frp alene er nesten like stort som Høyre og Arbeiderpartiet til sammen.

Høyre er nede på 12,8 prosent. Det er den laveste oppslutningen for partiet siden Opinion startet partimålingene i 2007. 

Siden stortingsvalget i september i fjor har Høyre mistet om lag 103.000 velgere til Frp.

Nestleder i Høyre, Ola Svenneby, erkjenner at det er en altfor dårlig måling for Høyre.

– Vi skal jobbe hardt for å løfte oss i tiden framover, sier Svenneby.

Han mener Høyre er nødvendig for å få flere i arbeid, effektivisere offentlig sektor, la folk beholde mer av pengene, bygge et sterkt næringsliv og lære barna å lese. 

Arbeiderpartiet får en framgang med 1,7 prosentpoeng til 22,3 prosent.

– Arbeiderpartiet kan bedre enn dette og vi tar selvsagt velgernes tilbakemelding på alvor. Arbeiderpartiet skal ha de beste svarene for å bedre folks hverdagsøkonomi, sikre gode helsetjenester over hele landet og en skole der ungene lærer seg det de trenger for å bli den beste utgaven av seg selv, sier nestleder og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre til FriFagbevegelse.

Småpartiene sliter enda mer: Både MDG (3,4 prosent), KrF (3,5 prosent) og Venstre (3,0 prosent), er under sperregrensen. SV (4,2) er rett over. 

Det er ingen statistisk signifikante endringer fra målingen i september.