Øyunn Krogh: – Jeg får ekstremt mye hat

– Jeg har alltid vært politisk engasjert, så for publikummet som kjenner til meg og mine plattformer, så kom det nok ikke som et sjokk at jeg engasjerte meg i valgkampen, forteller influenser Øyunn Krogh (30).

Hun har omkring 85.000 følgere på Instagram og nærmer seg 100.000 følgere på TikTok.

Krogh har åpent delt at hun står på venstresiden politisk.

I forkant av valget delte og snakket hun mye om politikk på sine egne plattformer, og debatterte blant annet i TV 2s debattprogram «Versus».

I tillegg var hun programleder for den politiske podkasten «Hva velger du?», som var finansiert av Valgdirektoratet.

Denne mottok hun kritikk for å lede, fordi hun åpen har delt sitt politiske ståsted.

– Podkasten var ment å oppfordre unge til å tørre å stå opp for sine egne meninger. Ironien er at jeg samtidig ble angrepet fordi jeg har turt å si noe tidligere, forteller Krogh.

Flere unge i aldersgruppen 18-24 år stemte ved årets valg. Det viser foreløpig statistikk om valgdeltakelse fra SSB.

– Valgdeltakelse er alltid en seier, uansett. At folk engasjerer seg i politikk er utelukkende en fin ting, forteller Krogh.

– Sentral del av kommunikasjonsstrategien

– Årets valg var det første der influensere ble en mer sentral del av kommunikasjonsstrategien til partiene, sier medieviter og forfatter Magnus Hoem Iversen.

– Det var også det første der flere influensere åpnet plattformene sine for politikk på en annen måte enn det vi har sett tidligere, forteller han videre.

Iversen har nylig skrevet en analyse om influenserne sin debut i valgkampen.

– Tidligere var det å være til stede hos influensere og podkastere noe de fleste politikere gjorde på toppen. Det viktigste før var å være til stede redaksjonelt, og i egne kanaler i sosiale medier. I år virker det for meg som at mange av partiene har brakt dette inn i kjernen av strategien, forteller han.

Iversen mener det er for tidlig å si om de foreløpige tallene, som viser økt valgdeltakelse blant de to yngste aldersgruppene, kan skyldes influensernes rolle under årets stortingsvalg.

– Vi kan likevel fastslå at de største snakkisene i forbindelse med valgkampen kom fra influensere sine plattformer. På denne måten er de med på å forme dagsorden, for slike ting skaper gjerne overskrifter i de redaksjonelle mediene, sier han.

Han er åpen for at dette kan ha bidratt til å gi folk som vanligvis ikke er så påkoblet offentligheten og politikken en lettere inngang, som igjen kan øke sannsynligheten for valgdeltakelse.

Han påpeker likevel at algoritmene kan bidra til at valgkampen ser ulik ut fra mobiltelefon til mobiltelefon, og at det da kan bli vanskelig å ha en felles samtale om hva som er viktig.

– Jeg ser hva som finnes der ute

I etterkant av valget har Øyunn Krogh mottatt både positive og negative tilbakemeldinger.

– Jeg får mye positivt, men også mye hat. Kritikken jeg får fra folk som tydelig er meningsmotstandere, men som åpenbart har tenkt over temaene og er kunnskapsrike tar jeg så klart imot med åpne armer. Likevel får jeg tilsendt ekstremt mye hat knyttet til kvinner og rasisme, forteller hun.

Hun forteller at dette gir henne motivasjon til å fortsette kampen.

– Jeg ser med egne øyne hva som finnes der ute, og det skremmer meg. Likevel er jeg heldig som er en hvit, heteroseksuell kvinne og ikke i noen av de gruppene de angriper. Derfor må jeg bare stå i det, og kjempe videre.

– Likevel har jeg mennesker rundt meg som har en annen hudfarge enn meg og som er i en helt annen posisjon. Det å vite at de er nødt til å forholde seg til dette i sin levetid, det kan bli veldig mørkt, forteller hun.

Krogh oppfordrer flere til å engasjere seg, men tror det er vanskelig å unngå kritikk når du som kvinne hever stemmen.

– Ofte vil de prøve å fordumme deg, eller få deg til å føle deg liten, men når disse argumentene kommer på banen, da har du vunnet. Da er de livredde for deg. Det er faktisk en ganske god pekepinn på at du har sagt noe ganske smart. Det er i hvert fall det jeg forteller meg selv, forteller Krogh.

Tilbakemeldingene er ujevnt fordelt

– De negative tilbakemeldingene er ujevnt fordelt, og vi ser at kvinner og menn møter ulike typer tilbakemeldinger når de ytrer seg offentlig, forteller medieviter og forfatter Magnus Hoem Iversen.

Iversen forklarer at menn som ytrer seg kan han bli møtt med tilbakemeldinger på innholdet, mens kvinner i større grad kan oppleve mer seksualisert og kjønnsbasert hets.

– Det er sjelden menn får høre «du er en dum mann», mens det motsatte er sannhet for kvinner. Kort fortalt får de verre tilbakemeldinger. Det er et kjempeproblem, for det kan føre til vegring for å ytre seg, forteller han.

– Trives med å være kommentator fra sidelinjen

Øyunn Krogh har i etterkant av valget ingen planer om å gi seg.

– Det å bli influenser var en litt rar vei å ta for seks år siden, men i dag så gjør det at jeg faktisk kan snakke om de temaene jeg ønsker til veldig mange mennesker, forteller Øyunn Krogh.

Hun forteller at hun nå ønsker å ta en større del av samfunnsdebatten ved å kommentere det som skjer.

– Akkurat nå er det først og fremst gjennom podkasten «Kaffeskål» jeg kommer til å formidle politikk, og kanskje i enda større grad enn tidligere, sier Krogh.

Å bli politiker er i midlertidig ikke en vei hun ser for seg å gå.

– Jeg tror jeg har en posisjon nå som kan ha vel så stor påvirkningskraft. Jeg trives veldig godt med å være en kommentator fra sidelinjen, forteller Krogh.