Prosjektleder vant mot sjefen i Høyesterett
Prosjektlederen krevde 460.000 kroner for overtiden, men tapte i to rettsinstanser. Nå har Høyesterett gitt ham medhold i at stillingen hans ikke var «særlig uavhengig».
Prosjektleder Dag Werner Blaich tok sin tidligere sjef til retten og krevde 460.000 kroner i erstatning for overtid, etter at selskapet han jobbet for gikk konkurs.
Blaich tapte i både tingretten og lagmannsretten, men anket og i september gikk saken for Høyesterett.
Der var det store spørsmålet om stillingen hans var «særlig uavhengig».
Nå er dommen klar, og Blaich vant fram.
– Høyesterett har kommet til at det ikke er tilstrekkelig at stillingen gir arbeidstakeren fleksibel arbeidstid, står det i dommen fra Høyesterett.
Dermed er dommen fra Lagmannsretten opphevet og sjefen må betale over 500.000 kroner i saksomkostninger.
Styrte fem byggeprosjekt samtidig
Blaich ble ansatt i entreprenørselskapet i Rogaland våren 2020. I kontrakten sto det at han fikk en årslønn på rundt 700.000 kroner.
Der sto det også at overtid var inkludert i lønna, og at det ikke ble utbetalt overtidstillegg. Lenger ned i samme avtale sto det at han hadde alminnelig arbeidstid på 40 timer i uken.
Arbeidsoppgavene og prosjektene hopet seg raskt opp. På et tidspunkt styrte han fem byggeprosjekter på samme tid, og førte opp i dagboken sin over 1000 timer overtid.
Tidligere har Blaich sagt til FriFagbevegelse at han jobbet opp til 60 timer i uken.
Etter at selskapet gikk konkurs, tok han sjefen sin til retten for å få utbetalt overtid for dette.
Både Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett frifant sjefen.
Rettene mente prosjektlederen hadde en svært selvstendig rolle, med ansvar for blant annet budsjett, bestillinger, underentreprenører og prosjektorganisasjonen.
Dette er ikke Høyesterett enig i.
Bestemte ikke fritt
For å bli regnet som en særlig uavhengig stilling må stillingen innebære tydelig og åpenbar uavhengighet.
Et sentralt moment i vurderingen er om arbeidstakeren har stor frihet til å bestemme omfanget av arbeidet og når det skal utføres.
Høyesterett skriver at prosjektlederen kunne styre arbeidsoppgavene i prosjektene og hadde stor frihet til å bestemme hvordan de skulle utføres. Han hadde derimot begrenset kontroll over egen arbeidsmengde og bestemte heller ikke fritt når arbeidet skulle gjøres.
– Som prosjektleder i de ulike byggeprosjektene arbeidet han under rammevilkår som i praksis begrenset muligheten til å styre egen arbeidstid, står det i dommen.
Lagmannsrettens dom ble derfor opphevet.
Dermed må saken til ny behandling i lagmannsretten, der de må legge til grunn at prosjektlederen ikke har hatt en særlig uavhengig stilling og vurdere kravet hans på nytt.
Betydningsfull
– Denne dommen betyr ekstremt mye. Dette går mye lenger enn å handle om bare én prosjektleder. Det er arbeidstakere i stort, sier avdelingsdirektør Linn Marie Schilling Tjensvold i Nito til E24.
Nito har vært partshjelp for arbeidstakeren, mens SMB Norge har støttet bedriften. Prosjektlederen har i stor grad selvprosedert saken i tidligere instanser.
– Retten har tolket unntaket slik det har vært ment å være, sier Tjensvold.
