Straff for ulovlig arbeidskraft
Europeiske arbeidsgivere må i framtiden kontrollere at ansatte har oppholdstillatelse. Brudd på reglene vil gi bøter, eller i grover tilfeller fengselsstraff.
JOBB
EU-kommisjonen foreslo i fjor vår å innføre et allment forbud mot å ansette personer som oppholder seg ulovlig i EU og sanksjoner for de som bryter regelverket. Europaparlamentets utvalg for borgernes rettigheter behandlet saken for første gang denne uka. Utvalget støtter kommisjonens direktivforslag om å straffe arbeidsgivere som utnytter illegale innvandrere.
Millioner av illegale
4-8 millioner ulovlige innvandrere befinner seg innenfor EU, anslår kommisjonen Tallet øker med en halv million årlig.
Mange av disse blir grovt utnyttet av arbeidsgivere uten skrupler. Innvandrerne havner i jobber med lav lønn og dårlige arbeidsbetingelser, ofte i bygge- og renholdsbransjen, landbruket eller hotell- og restaurantbransjen.
Strenge straffer
I direktivforslaget heter det at arbeidsgiveren skal ha plikt til å påse at oppholdstillatelsen er i orden før en person ansettes. Det er arbeidsgiveren som skal straffes for å bryte regelverket, ikke den som er ulovlig ansatt og oppholder seg ulovlig i EU.
Arbeidsgiver kan straffes med bøter, fratas offentlig støtte og retten til å delta i offentlige anbud ved brudd på denne plikten.
Arbeidsgiver må betale eventuell innestående lønn og arbeidsgiveravgift, og stå for returreisen for den ansatte.
I tilfelle det handler om grov utnyttelse av ulovlige innvandrere, for eksempel menneskehandel, vil straffen være fengsel.
Stikkprøver
Hvert EU-land skal bestemme straffene i detalj. Hvordan regelverket blir fulgt opp skal overvåkes ved årlige stikkprøver i fem prosent av bedriftene i hvert medlemsland.
Inger Segelström, svensk sosialdemokrat, sier til LO-Tidningen at direktivet er et stort skritt både for arbeidsmarkedspolitikken og for synet på hvordan medlemslandene skal agere i asyl- og flyktningpolitikken.
Direktivforslaget skal i neste omgang opp i plenum i Europaparlamentet, sannsynligvis skjer det i desember. For at direktivet skal bli gyldig må også Ministerrådet gi sin aksept.
Blir direktivet vedtatt av EUs organer, vil neste skritt være at EU krevet at direktivet gjøres gjeldende i hele EØS-området, inkludert Norge.
