Lønnsoppgjøret
Streiken helt fastlåst – Fellesforbundet varsler boikott
Streiken i hotell- og restaurantbransjen er inne i sin sjette uke. Nå strammer Fellesforbundet ytterligere til.
JOBB
Arbeidsgiverne får én uke på seg til å bidra til at den fastlåste konflikten får en løsning. Gjør de ikke det, vil Fellesforbundet iverksette boikott.
– Vi ønsker å stramme til ytterligere. Men det vi primært ønsker, er en løsning, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes til FriFagbevegelse.
– Derfor gjør vi dette med én ukes varsel, slik at NHO Reiseliv skal få tid til å områ seg og mulighet til å komme oss i møte, sier han.
Flere tusen ansatte er tatt ut i streik ved 331 hoteller, barer, restauranter og kantiner landet rundt. Nå er streiken inne i sin sjette uke.
Fellesforbundets varsel om boikott gikk tirsdag ut til alle streikerammede bedrifter.
Fastlåst konflikt
Boikott vil bli iverksatt uten ytterligere varsel fra 2. juni hvis NHO Reiseliv ikke har bidratt til en løsning av streiken, opplyser forbundet i en pressemelding.
– Vi kommer til å gå bredt ut og bruke alle virkemidlene vi har, for å oppfordre publikum til å boikotte de virksomhetene som er omfattet av streiken. Vi skal jobbe med strategien nå og i dagene fram til fristen går ut, sier Justnes.
Konflikten har vært helt fastlåst siden 19. april, da Fellesforbundet og NHO Reiseliv måtte kaste kortene og konstatere at de ikke ble enige i hovedoppgjøret.
Forbauset og skuffet
Årsaken er Fellesforbundets krav om at bedriftene skal legge ut for sykepenger.
Det avviste arbeidsgiverne blankt.
Et møte hos Riksmekleren nylig endte uten noe resultat eller signaler om snarlig enighet.
– Jeg er egentlig mer forbauset og skuffet enn irritert over at det ikke har skjedd noe ennå. Kravet om forskuttering har jo kommet på plass i så mange avtaler nå at jeg har mistet tellingen, sier Justnes.
NHO: Sterkt beklagelig
– Det er sterkt beklagelig at Fellesforbundet nå velger å eskalere konflikten på denne måten istedenfor å lytte til de små og mellomstore bedriftene, sier forhandlingsleder og direktør Magne Kristensen for arbeidslivspolitikk i NHO Reiseliv til FriFagbevegelse.
Han gir ingen signaler om at det kan være noen bevegelse i sikte. Snarere tvert imot.
– Dette bekrefter inntrykket av at de ikke ønsker reelle forhandlinger, men heller vil presse fram en løsning som mange små og mellomstore bedrifter har sagt klart ifra om at de ikke kan bære, sier Kristensen.
Les mer: Så mye koster forskuttering
Virke sa ja
I helga gikk også arbeidsgiverne i Virke med på sykelønnskravet, og unngikk dermed streik på sine kafeer og hoteller.
Justnes påpeker at virksomhetene som er omfattet i dette oppgjøret, er «helt sammenlignbare» både når det gjelder bedriftsstruktur og bransje.
Når det er mulig å få dette til andre steder, bør det også være grunnlag for det hos NHO Reiseliv, mener han.
Den eneste måten man kan få avsluttet konflikten på, er ifølge Justnes ved å gi det samme som man oppnådde i frontfaget: Økt kjøpekraft, lavlønnsprofil og forskuttering.
Renholderne vurderer boikott
Også renholderne vurderer andre ytterligere virkemidler i sin konflikt. De streiker av samme grunn som Fellesforbundets medlemmer i reiselivsnæringen.
Over 900 renholdere har lagt ned arbeidet etter at konflikten var et faktum 12. mai.
– Vi har mange verktøy i kassa. Det er mye moro det går an å finne på. Boikott, blokade. Det er slikt vi vurderer å sette i verk, sa forbundsleder Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund til Klassekampen.
Det ble tirsdag jobbet med noen siste juridisk avklaringer. Edvardsen opplyser til FriFagbevegelse at det trolig kommer et varsel fra Arbeidsmandsforbundet i løpet av uka.
– Legg bort prinsippet
– I NHO Reiseliv har de sagt at det er et absolutt prinsipp at dette ikke skal inn i avtalen. De må være villig til å bevege seg bort fra det, sier han.
Forskuttering av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger er det vanlige i norsk arbeidsliv. Store arbeidstakergrupper trenger ikke vie lønna en tanke når de blir rammet av sykdom.
Arbeidsgiver utbetaler lønn som vanlig og får tilbake pengene fra Nav. Det er ingen saklig grunn til at disse arbeidstakerne skal behandles annerledes enn arbeidstakere i andre sektorer, mener Justnes.