Pusser opp hyttedrømmen for medlemmer i EL og IT

Narestø. Nesten krampeaktig koselig sørlandsidyll i Arendal, i nærheten av Tvedestrand. Små trehus, tett i tett. Smale gater. Du kan se skjærgården. Du kan lukte sommeren. Den søte blandingen av nyklippet gress, sjøvannsdamp og en liten klype kokt asfalt.

En påhengsmotor durer i det fjerne, lyden blir høyere og høyere etter hvert som den nærmer seg land. Ombord sitter Finn Vestli med et erfarent grep om gasshendelen i den åpne båten. Han har tatt seg fri fra elektrikerjobben i Caverion for å pusse opp hytte. Og tatt seg fri fra hytteoppussinga for å hente Nettverk som har invitert seg selv på befaring.

– Ja, det er dere som er fra Nettverk, ja?, sier han i det han tar en kort stopp ved brygga for å ta oss ombord.

Selv om det er mulig å tusle et kvarters tid på sti fra Sandvika og ut til Skinnfelltangen, er det mer praktisk å dure bort dit med båt, en sjarmøretappe på like under en nautisk mil.

Kursen går ut fra Narestø og rundt Skinnfelltangen, der en liten kanal som baner vei rundt naboøya Skinnfellholmen åpenbarer seg. På Skinnfelltangen-siden like innenfor denne kanalen ligger en liten brygge. Og der, en kort gåtur på 50 meter, ligger hytta.

Isoleres

Havro heter hytta. Den tilhører EL og IT Distrikt Agder, der Finn Vestli sitter i hyttestyret. Før eide distriktet to hytter, men Stangholmsknatten har de solgt etter at Grimstad kommune gjorde eierskapet komplisert ved å kreve en brygge revet. Hytta var helt ute i skjærgården, og ikke så lett å leie ut uten båtplass. Pengene de fikk bruker de til å kjøpe ut Vestfold/Telemarks andel i Havro og på oppussing av denne.

Det er en ikke helt ubetydelig oppussing som skjer. Hytta isoleres så hyttesesongen utvides med noen måneder i hver ende, og bygges ut i størrelse. Det skal bli plass til et nytt soverom og innlagt bad som skjøtes på i bakkant av hytta. De har vært nødt til å sprenge bort bergknausen som var på baksiden.

En lokal snekker skal ta seg av rammeverket. Byggevarer fraktes ut dit på lekter med lang løftearm. «Vann og avløp» ordner de selv, og det blir «low-tech»: ut til eiendommen på Skinnfelltangen går det bare strøm, så vann og avløp må løses på andre båter.

Innlagt snurreklosett

Til nå har det vært en utedo, som tilsynelatende har virket avskrekkende for enkelte potensielle brukere av hytta, for det er ikke rent sjeldent det har blitt avbestilling etter oppdagelsen av dette faktum.

Men nå skal det bli toalett innendørs, med dusj. Det installeres en såkalt snurredass-løsning som kort fortalt bruker et sett med tanker til «avfall», tanker som med tiden til takke går gjennom en kompostprosess og etter hvert blir jord.

Utslag fra vasken får gråvannsfilter. En svær regntank til ferskvann. Den gamle brønnen blir konvertert til utendørs-dusj som kan benyttes etter sjøbad om man ønsker å la saltet renne av. Utedoen lar de nok stå. Skinnfelltangen er et yndet turområde fra en stort sett ryddig lokalbefolkning, med unntak av en og annen ungdomsramp, og det er å foretrekke at disse bruker utedoen heller enn busken.

Flaggstang

Ellers er det litt oppfriskning her og der i eksisterende bygningsmasse. Musa har også spist litt på planker som må erstattes. Oppussingsbudsjettet er beregnet til litt under en million kroner og et nærmest umulig tallfestbart antall arbeidstimer – i alle fall er ikke Finn Vestli i stand til å fastslå antallet. Det tok et års tid å få byggeplanene godkjent hos kommunen.

Oppgradering av elektrisk anlegg er den minste sak for en EL og IT-hytte. De ser om de får noen lærlinger fra ulike lokale el-bedrifter til å stille for prosjektering og praktisk utføring.

Til slutt kanskje en plakett på veggen som forteller besøkende og turgåere litt om hva for en hytte dette er, når den er fra og hvem som eier den. Og ny flaggstang.

Verandaen og uteområdet ellers selger seg selv og trenger ingen utbedring. En helt typisk klassisk norsk skjærgårds-plass med berg til å bade fra, sole seg på eller kanskje slenge ut fiskestanga. Hyttetomten er også skjermet for de verste vindene fra vest og sola står lenge på verandaen.

Mange av de lokale kommer ut hit for å utøve nettopp noen av disse aktivitetene, noen tar sågar med seg krabbeteiner eller dykkermaske – eller kanskje de bare tok turen for å se skipstrafikken fare forbi i det fjerne? Finn Vestli sier distriktet har planer om å sette ut noen bord med krakk på, men at disse må boltes fast så ikke lokale rampete pøbelungdom hiver dem på sjøen.

Ukjent hytte i populært strøk

Håpet etter endt oppussing i 2017 er at folk benytter tilbudet. Den typiske hytteleieren i dag er eldre ektepar som ikke stiller så store krav. Det er mange gjengangere i søkerbunken. Men Finn Vestli mistenker at ikke alle EL og IT-erne har hørt om hytta.

– Det er nok lite kjennskap til hytta i distriktet, sier han.

Men EL og IT-ere har forrang over utenforstående, og dem som har stilt på dugnad har en ekstra stjerne i margen utover dette.

Området som sådan er populært sommerstid, med rekker av båter gjerne liggende fortøyd og gjemt for vær og vind mellom Skinnfelltangen og Skinnfellholmen. «Ligge i svingen», som de pleier å kalle det. Finn Vestli pleier ikke leie hytta selv, men det hender han sniker seg forbi med sin 29-foter for å sjekke at alt er vel.

Han tror alle urolighetene rundt om i verden kanskje vil gjøre at folk atter får opp øynene for Norge som feriedestinasjon fremfor andre eksotiske destinasjoner der en trenger flybilletter og pass.

– Kanskje folk får et litt annet syn og ønsker å feriere mer i Norge, sier Finn Vestli.

Her er en liste over hyttene Nettverk har innhentet oversikt over, kategorisert etter hvor de ligger (der hvor det ikke står angitt at det er cirka-plassering, er plasseringen på meteren eksakt).