LO krevde «Norges beste pensjon» – endte med svak avkastning og høye kostnader

Da pensjonsreformen tvang fram nye løsninger i privat sektor, sto LO og flere forbund overfor et valg: Skulle de følge strømmen og gå over til ordinær innskuddspensjon, eller forsøke å skape noe som lignet mer på den gamle ytelsespensjonen?

Svaret ble hybridpensjon med nullgaranti.

Ordningen ble innført i 2017 for en rekke ansatte i LO-systemet, barnehagesektoren og andre tariffbundne virksomheter. Den ble presentert som en slags «gullstandard» mellom ytelsespensjon og innskuddspensjon: Ansatte skulle få trygghet, livsvarige utbetalinger og slippe å gamble med pensjonspengene på børsen.

Ni år senere ser virkeligheten annerledes ut enn man så for seg den gangen.

Trygghet gir lite pensjon

Tall og beregninger som Magasinet for fagorganiserte har fått tilgang til viser at den samlede verdiveksten i garantiordningen har vært beskjeden siden oppstarten i 2017.

Mens mange pensjonssparere har fått kraftig vekst gjennom investeringer i aksjemarkedet, har hybridpensjon med garanti gitt betydelig svakere vekst.

Samtidig sitter tusenvis av arbeidstakere fast i en ordning de verken kan flytte eller bytte.

LO ønsket hybrid til «hele folket»

Ifølge Ståle Nerland i SpareBank 1 var det ikke finansbransjen som tok initiativ til ordningen.

Etter pensjonsreformen ønsket LO og enkelte arbeidsgivere i ideell sektor en løsning som kunne bevare sentrale elementer fra ytelsespensjonen. Slik som livsvarig utbetaling, likepensjon og garanti for utviklingen av pensjonsbeholdningen.

– Både LO og en del arbeidsgivere i ideell sektor kom til oss og ba om denne løsningen. Uten etterspørsel hadde det ikke blitt laget et garantiprodukt, sier han.

Nerland sier valget må ses i lys av tiden det ble tatt. Finanskrisen i 2008 satt fortsatt friskt i minnet, og mange ønsket å skjerme pensjonene mot store børsfall.

– Man skulle ikke gamble med arbeidstakernes pensjonspenger. Det var et bevisst valg å prioritere trygghet framfor muligheten til høyere avkastning, sier han.

Målet var en pensjon med livsvarige utbetalinger, forutsigbar utvikling og beskyttelse mot store børsfall. Prisen var lavere risiko og dermed også lavere forventet avkastning.

– Det er en naturlov. Skal du garantere noe, må avkastningen bli lavere, sier Nerland.

Bare én av fem valgte garantien

Selv om LO gikk inn for garantiordningen, velger flertallet av arbeidsgiverne investeringsvalg framfor garanti.

Hos SpareBank 1 er det rundt 9.000 ansatte som har garantiordningen. Det er stort sett de som var først ute, blant annet fordi de hadde de sterkeste ideologiske føringene fra fagbevegelsen.

Det var særlig virksomheter i LO-systemet og enkelte ideelle organisasjoner innen helse og omsorgssektoren som ønsket å komme ut av ytelsespensjon som valgte garantiordningen. Resten har pengene plassert i ordninger med markedsrisiko, hvor avkastningen følger utviklingen i aksje- og kapitalmarkedene.

Den sterke børsoppgangen har gjort at disse medlemmene har kommet best ut i perioden.

Ståle Nerland i Sparebank 1 sier at produktet er tilgjengelig for kjøp, men markedsføres ikke aktivt. De som velger hybridpensjon med garanti i dag, er bundet til dette gjennom tariffavtaler.

Dårlig butikk også for selskapene

Den lave reguleringen av pensjonsbeholdningen har ikke bare skapt frustrasjon blant ansatte. Ordningen har også vært krevende å tilby for pensjonsselskapene.

Når selskapene garanterer at kundene ikke skal tape penger (nullgaranti), må de selv dekke kostnaden dersom investeringene gir for lav avkastning.

Dermed har produktet blitt stadig mindre attraktivt å tilby. Bare Storebrand og SpareBank 1 selger hybridpensjon.

– Dersom arbeidsgiverne fikk velge helt fritt, uten tanke for forutsigbarhet, likepensjon og livsvarig utbetaling, ville de fleste valgt innskuddspensjon, sier Nerland. 

Ifølge Nerland skyldes det at innskuddspensjon er enklere å administrere og normalt medfører lavere kostnader for arbeidsgiverne.

Skulle ligne på ytelsespensjon

Eystein Gjelsvik i LO (nå pensjonist) var involvert da hybridpensjonen ble utredet gjennom Banklovkommisjonens arbeid.

Han understreker at målet aldri var å maksimere avkastningen.

– Man ønsket noe som lignet mer på den gamle ytelsespensjonen enn det en ren innskuddspensjon gjør. Hovedideen var forutsigbarhet, sier Gjelsvik.

Han mener det er viktig å huske hvilken situasjon man sto i da beslutningene ble tatt.

– Etter finanskrisen var det stor skepsis til markedsrisiko. Man ønsket ikke en pensjon som kunne falle kraftig dersom markedene utviklet seg dårlig.

Gjelsvik innrømmer samtidig at utviklingen i aksjemarkedene etterpå har gjort forskjellene større enn mange så for seg.

– Vi har hatt en svært sterk børsutvikling. Det kunne ingen vite på forhånd. Det er lett å være etterpåklok når man kjenner fasiten.

Men: Selv om børsene har gått bra i mange år, er ikke risikoen borte, sier Gjelsvik.

Svak vekst

Mens investeringsvalgene har nytt godt av sterke finansmarkeder, har garantiordningene vært bundet av langt strengere rammer. Pensjonsmidlene investeres forsiktig, med høy andel rentepapirer og andre plasseringer med lav risiko.

Pensjonsbeholdningen har blitt regulert i takt med lønnsveksten, slik ordningen legger opp til. Samtidig har utviklingen blitt betydelig svakere enn i ordninger med investeringsvalg.

Det har utløst debatt om hvorvidt garantiordningen har gitt den oppbyggingen av pensjon mange så for seg da den ble innført.

Null i avkastning

I de første årene så det lyst ut, med høy avkastning sammenlignet med lønnsveksten.

Men så gikk det dårligere: SpareBank1s hybridpensjon med garanti hadde i 2022 bare 0,1 prosent i avkastning og null prosent året etter.

I 2024 kom det nye regler om såkalt bufferfond. Hensikten med regelendringen er å gi pensjonsselskapene større handlingsrom til å ta risiko i kapitalforvaltningen, slik at kundene over tid kan få høyere avkastning.

LO avviser ikke at garantien har hatt en kostnad. I et tilsvar til Magasinet for fagorganiserte skriver pensjonspolitisk rådgiver Henriette Jevnaker at «hvis man har garanti er man mye sikrere på det man får. Samtidig har den garantien en pris.» Hun understreker samtidig at LO fortsatt mener trygghet må veie tungt for mange medlemmer med lav lønn og begrenset risikovilje.

Les hele svaret fra LO lengre ned.

Låst inne i systemet

For de 65.000 som har hybridpensjon, er problemet at det er vanskelig å komme seg ut av ordningen. Ingen har heller kunnet bytte fra garanti til det mer lønnsomme investeringsvalget.

Årsaken er blant annet tekniske og regulatoriske utfordringer knyttet til beregning av verdiene som skal overføres mellom ulike modeller.

Får ikke egen pensjonskonto

En annen utfordring er at hybridpensjon med garanti står utenfor ordningen med egen pensjonskonto.

Det betyr at de som har denne pensjonen ikke kan samle pensjonskapitalen på samme måte som andre arbeidstakere, eller regne nokså nøyaktig ut hva man får i pensjon i en kalkulator på nettet.

De kan heller ikke fritt flytte pensjonen mellom selskaper.

Dermed får om lag 65.000 arbeidstakere mindre fleksibilitet enn resten av arbeidslivet.

Gjelsvik reagerer på at det fortsatt mangler gode digitale løsninger for gruppen.

– Det høres merkelig ut dersom man ikke klarer å utvikle løsninger som også omfatter disse kundene, sier han.

Komplisert

I et nylig publisert høringsnotat foreslår Finanstilsynet at det ikke innføres egen pensjonskonto for hybridpensjon. Tilsynet mener ordningen mangler flere av forutsetningene som gjorde egen pensjonskonto til en suksess for innskuddspensjon 

Seksjonsleder Linn Therese Jørgensen i tilsynet viser til at hybridpensjon er mer sammensatt enn innskuddspensjon, med ulike garantier og utbetalingsregler som gjør sammenslåing av opptjente rettigheter mer komplisert.   

Dyrt

Finanstilsynet har ikke beregnet hva en slik løsning ville koste, men opplyser at pensjonsleverandørene har gitt uttrykk for at innføring av egen pensjonskonto for hybridpensjon ikke vil være lønnsomt. 

Ifølge Jørgensen vil kostnadene ved å utvikle en eventuell løsning i utgangspunktet måtte bæres av pensjonsleverandørene. Samtidig påpeker tilsynet at økte kostnader kan få færre til å velge produktet og at det på sikt kan påvirke nivået på innbetalingene til pensjon.

Høringsfristen til Finansdepartementet var 19. august. Høringssvarene peker mot mer investeringsvalg og mindre garanti i hybridpensjon. (Høyere risiko og høyere forventet avkastning).

Reagerer på ny utsettelse

Unio mener myndighetene i praksis har utsatt spørsmålet om egen pensjonskonto for hybridpensjon i nærmere ti år. I sitt høringssvar ber de departementet om å finne en løsning, og viser til at departementet allerede i 2017 varslet at hybridpensjon og innskuddspensjon skulle følge hverandre i utviklingen av regelverk.

Unio peker på at hybridpensjon er etablert som pensjonsstandard i store deler av den private barnehagesektoren og flere andre tariffområder.

Mangelen på egen pensjonskonto vil være en klar ulempe sammenlignet med innskuddspensjon.

– Flere av forslagene i denne høringen vil gjøre hybridpensjon mer attraktiv som ordning. Derfor bør arbeidet med egen pensjonskonto for hybrid ikke stilles i bero, skriver Unio i høringssvaret.

Vil gjøre hybridpensjon enklere

LO har i sitt høringssvar støttet flere av forslagene.

Blant annet sier organisasjonen ja til automatisk sammenslåing av pensjonsbevis, noe som skal gi folk bedre oversikt over pensjonen. LO støtter også mer fleksible investeringsvalg og enklere regler for å endre hvordan pensjonspengene forvaltes.

Samtidig understreker organisasjonen at pensjonsordninger med garanti fortsatt må være et enkelt og tydelig valg for både ansatte og arbeidsgivere.

Mener trygghet fortsatt veier tungt

Steinar Fuglevaag i Fagforbundet mener svakere avkastning de siste årene ikke er nok til å avskrive hybridpensjonen med garantert regulering.

Han viser til at mange medlemmer ikke ønsker å ta høy risiko med framtidig pensjon, og mener det fortsatt er behov for et livsvarig og kjønnsnøytralt pensjonsprodukt i privat sektor. Samtidig støtter forbundet flere av endringene som nå foreslås. Ifølge Fuglevaag kan økt fleksibilitet gjøre hybridpensjon mer attraktiv for arbeidsgivere og bidra til at flere virksomheter velger ordningen.

Snublet i starten

Da hybridpensjonen ble utredet i kjølvannet av pensjonsreformen, var Jon Hippe leder i Fafo og medlem av Banklovkommisjonens ekspertgruppe som arbeidet med de nye pensjonsløsningene.

– Ideen var at eksisterende pensjonsrettigheter skulle kunne videreføres inn i hybridordninger, men slik gikk det ikke, sier han.

Markedet forsvant

Da mange virksomheter avviklet de dyre ytelsespensjonene sine, endte de fleste i stedet med å gå kjapt over til innskuddspensjon, og hybridpensjon fikk derfor langt mindre utbredelse enn det som opprinnelig var tenkt.

Dessuten tok det for lang tid å få hybriden på plass. Da den var klar, var ikke markedet der.

Kjønnsnøytral

Ifølge Hippe har hybridpensjon etter hvert fått en annen rolle enn planlagt.

Ordningen brukes særlig i sektorer som ligger nær offentlig sektor, som barnehager, kultur og helse- og omsorgsvirksomheter, fordi den ligner mer på offentlig tjenestepensjon enn innskuddspensjon gjør.

Hybridpensjon gir blant annet livsvarige ytelser og er kjønnsnøytral.

– Det er viktig å huske at dette er et produkt med kort historie. Fortsatt er det nødvendig å bygge buffere. Det vil medføre at det relativt raskt blir større evne til risikotaking og dermed også høyere forventet avkastning, sier Hippe.

Pensjonsekspert: – Ikke akkurat en suksess

Uavhengig pensjonsrådgiver Alexandra Plahte mener hybridpensjon kom for sent i konkurransen med «vanlig» innskuddspensjon. Særlig varianten med garanti mener hun gir høy kostnad og lav forventet avkastning.

– Jeg kan nesten ikke huske sist gang en bedrift valgte hybridpensjon, sier Alexandra Plahte, som i 30 år har arbeidet med å veilede bedrifter, organisasjoner og ansatte gjennom pensjonsjungelen.

Kom for sent

Ifølge Plahte kom hybridordningen på et uheldig tidspunkt. Samtidig som den ble lansert, ble de maksimale innskuddssatsene i innskuddspensjon økt betydelig.

– Mange virksomheter holdt fast ved ytelsesordninger fordi de mente innskuddspensjon hadde for lave innskuddsgrenser. Da grensene ble hevet, ble innskuddspensjon et mer attraktivt alternativ for mange. Hybrid fikk de samme innskuddsgrensene, men da produktet kom på markedet var mye av behovet allerede borte, sier hun.

Plahte understreker at kritikken særlig retter seg mot hybridpensjon med garanti. Hybridordninger med fritt investeringsvalg har større muligheter for en grei avkastning.

Mener garantien gir «garantert lavere avkastning»

Et av hovedargumentene for hybridpensjon med såkalt nullgaranti var at pensjonskapitalen skulle beskyttes mot negativ avkastning.

Plahte mener imidlertid garantien har en pris.

– Garantier koster. Enten må leverandøren ta seg godt betalt, eller så må pengene investeres så forsiktig at garantien neppe slår inn. Det siste ser ut til å ha vært tilfelle, noe som har resultert i lav avkastning, sier hun.

Savner fleksibilitet

Plahte mener også hybridpensjon etablert etter hovedregelen om livsvarig utbetaling gir mindre valgfrihet enn mange er klar over.

– Mange hevder at livsvarig pensjon alltid er bedre enn tidsbegrenset pensjon. Det er jeg ikke enig i. Gitt at verdien er den samme, er det ikke sikkert at det å måtte kjøpe en livsvarig ytelse for pensjonskapitalen er det riktige for alle. Mange ønsker større frihet til å bestemme selv hvordan og hvor lenge pensjonen skal tas ut, sier hun.

Hun peker på at innskuddspensjon kan tas ut over mange år, og at loven også åpner for å konvertere ordningen til en livsvarig ytelse dersom man ønsker det.

Etterlatte får ingenting

En viktig forskjell mellom hybridpensjon og innskuddspensjon er hva som skjer dersom man dør tidlig.

– I innskuddspensjon går eventuell restkapital normalt til etterlatte. I hybridpensjon tilfaller den fellesskapet. Særlig ansatte som betaler egenandel inn i ordningen opplever ofte dette som urimelig, sier Plahte.

Bare et fåtall leverandører

Plahte mener også at et begrenset marked har bidratt til å svekke hybridpensjonens attraktivitet. At hybridpensjon ikke omfattes av egen pensjonskonto, er etter hennes syn også et minus.

– Ansatte går glipp av fordelene ved å samle pensjonskapitalen på ett sted: bedre oversikt, lavere kostnader og større valgfrihet, sier Plahte.

Hennes konklusjon er tydelig:

– Hvis målet er å få mest mulig pensjon for pengene, er hybridpensjon med garanti ikke akkurat å anbefale.

Dette svarer LO

LO mener hybridpensjon med garanti fortsatt er et viktig alternativ for arbeidstakere som ønsker trygghet framfor høyest mulig avkastning.

– Mange med hybridpensjon med garanti opplever at de er «låst inne» i ordningen. De kan ikke flytte kapitalen på samme måte som personer med innskuddspensjon, de omfattes ikke av egen pensjonskonto, og de har heller ikke kunnet bytte fra garanti til investeringsvalg. Hvordan vurderer LO denne problemstillingen?

Generelt vil jeg si at dagens tjenestepensjonslover vil også etter endringene som her er foreslått ha mange og kompliserte regler som hindrer gode og fleksible løsninger. LO mener derfor at det bør lages en felles lov for innskuddspensjons- og hybridordninger. Det vil gjøre det enklere å avtale og tilby pensjonsordninger som er livsvarige og kjønnsnøytrale, noe som bør være hovedregelen også for tjenestepensjonsordningene.

– Ser dere mangelen på fleksibilitet som en svakhet ved dagens hybridordning?

LO har som mål å gjøre hybridordningen bedre og også mer flkesibiel. Det ligger flere forslag ligger i høringen som LO støtter som vil bidra til det.

Det er bra at hovedregelen blir å videreføre investeringsvalg når det utstedes pensjonsbevis fra en ordning med investeringsvalg. Det er også fornuftig at de som går fra en løpende ordning med investeringsvalg fortsatt får investeringsvalg når de går over til pensjon

I tillegg mener LO at det må bli enklere å kunne endre forvaltningsform i eksisterende hybridordninger. Det må åpnes for at forvaltningsformen kan endres uten at eksisterende ordning må opphøre, og det må utstedes pensjonsbevis.

– Er dette en pris man må betale for å sikre livsvarige og kjønnsnøytrale pensjoner?

LO ønsker livsvarige pensjoner der kvinner får like mye som menn. Samtidig har LO-forbund forhandlet fram hybridordninger både med garanti og med investeringsvalg. Hvis man har garanti, er man mye sikrere på det man får. Samtidig har den garantien en pris. Med investeringsvalg kan man i perioder få høyere avkastning enn med garanti. Ulempen er at all risiko overføres til den enkelte.

Folketrygden og offentlig tjenestepensjon er pensjonsordninger der man ikke har investeringsvalg. Det oppfattes som trygge og sikre ordninger, der risikoen ikke overlates den enkelte. I privat tjenestepensjon er det vanligst med investeringsvalg. Det øker risikoen for den enkelte, men kan samtidig gi høyere pensjonsbeholdning i tider der aksjemarkedet går godt. Aksjemarkedet har hatt en historisk god utvikling de siste 15 årene. Derfor har alle som har hatt investeringsvalg med høy aksjeandel fått god uttelling. Skulle vi imidlertid oppleve et stort aksjefall som i finanskrisen i 2008, ville mange oppleve at pensjonskapitalen kanskje ble bortimot halvert. Det er ikke en situasjon vi ønsker at medlemmene skal komme.

– Burde medlemmer med hybridpensjon få større mulighet til å velge investeringsprofil eller flytte opptjent kapital?

Har man først avtalt investeringsvalg, så er det viktigste at forvaltningen skjer gjennom profiler som er godt tilpasset den enkeltes alder. Det vil si høyere aksjeandel i yngre år, redusert andel nærmere pensjonsalder. For vår del er det viktig at kapital kan flyttes eller slås sammen, og dersom det er ønsket av medlemmene å ta egne valg på investeringene, så er det greit for oss.

– Flere peker på at LO var en viktig pådriver for hybridpensjon med garanti, blant annet ut fra ønsket om at arbeidstakernes pensjonspenger ikke skulle «gambles» med i markedet. Mener LO fortsatt at det var riktig å presse fram en hybridordning med nullgaranti?

Det er viktig å ha en mulighet til å få en livsvarig privat tjenestepensjon der arbeidstaker ikke er påført all risiko. Samtidig har vi støttet muligheten til å ha hybridpensjon med investeringsvalg for de virksomheter som ønsker det.

Mange av de første som fikk hybridpensjon, kom fra offentlig tjenestepensjon, der det er reguleringsgarantier. For disse var det ønskelig å videreføre et mest mulig likt regime som i offentlig tjenestepensjon.

– Når vi i ettertid ser at ordninger med investeringsvalg har gitt betydelig høyere avkastning, ville LO gjort de samme valgene i dag?

Det er alltid vanskelig å sette sikkerhet for regulering, opp mot maksimal avkastning. Mange av våre medlemmer har relativt lav lønn og liten risikoevne- og vilje. For disse er tryggheten for at pensjonskapitalen garantert øker i takt med lønnsutviklingen, viktigere enn mulighet for et maksimalt, men risikofylt individuelt investeringsvalg.

– Ser du noen grunn til å være selvkritisk til at medlemmer i garantiordningene har fått svakere verdivekst enn mange andre pensjonssparere?

Da måtte vi også vært selvkritiske til at alle i offentlig sektor får en garantert regulering. De første hybridordningene startet opp i 2015, og historikken er foreløpig kort og kapitalen som forvaltes er fortsatt lav. Derfor har ikke dette hatt store konsekvenser foreløpig.

Journalisten er omfattet av hybridpensjon med garanti i SpareBank 1 og sitter i LO Medias pensjonsutvalg.