200.000 er utsatt: – Burde vært opplyst bedre

Over et jorde ved Kneika utenfor Lillestrøm går Geir Kåre Wollum, som er regionalt verneombud (RVO) for anlegg.

Arbeidsmanden er med ham på en uanmeldt befaring.

Wollum besøker flere anleggsplasser for å sjekke hvordan entreprenørene jobber for å hindre vibrasjonsskader.

200.000 er utsatt

Statens arbeidsmiljøinstitutt anslår at 200.000 arbeidstakere i Norge er utsatt for hånd‑arm‑vibrasjoner.

Likevel får bare rundt 200 personer diagnosen Hånd–arm vibrasjonssyndrom (HAVS) hvert år, og eksperter mener skaden er klart underrapportert.

Nummenhet, prikking og tap av finmotorikk kommer ofte snikende – og når nervene først er skadet, kan de ikke repareres.

Regionalt verneombud Geir Kåre Wollum er derfor på en rundtur på Romerike.

På de ulike anleggsplassene sjekker han dokumentasjon, snakker med arbeidere – og ser hvordan entreprenørene jobber for å hindre vibrasjonsskader.

– Arbeiderne bruker vibrerende utstyr i korte bolker, ofte sammen med kraftig støy. Da er det lett å tenke at risikoen er liten, sier han.

Likevel ser han at vibrasjonsrisikoen fortsatt er der, den er bare vanskelig å oppdage.

Etterlyser informasjon

Grunnarbeider og tillitsvalgt Tor André Rostøl i Vaktmesterkompaniet klatrer av valsen for å snakke med oss.

Han mener faren for HAVS ikke snakkes nok om.

Rostøl kjenner en kollega som fikk vibrasjonsskader for noen år siden. Han fikk problemer med fingrene.

– Jeg for min del tar pauser når jeg jobber med vibrerende utstyr. Men du skal også gjøre en jobb, sier han.

Han har HAVS i bakhodet når han jobber med vibrerende utstyr, forteller han.

– Men det burde absolutt vært opplyst bedre om.

– Hvem burde opplyst mer, tenker du?

– Det er arbeidsgiver. Vi som jobber ute må få mer informasjon om farene for vibrasjonsskader, absolutt. Vi må snakke mer om det.

– Jobber systematisk

Rostøl gir oss nummeret til midlertidig verneombud Heidi Spenning i Vaktmesterkompaniet.

Hun sier at bedriften jobber systematisk for å forebygge vibrasjonsskader. Hun peker på at flere ansatte er utsatt for HAVS i arbeidshverdagen.

– Vi går grundig gjennom nye prosjekter, både hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres. Og vi snakker tydelig om hvilke konsekvenser det får hvis ting ikke gjøres riktig, sier hun.

Spenning forteller at bedriften nå jobber for å få mer informasjon ut til mellomlederne, som har den tetteste kontakten med folkene ute.

– Så har alle et ansvar for å passe på hverandre, sier hun.

Bytter på vibroplaten

På Leirsund nord for Lillestrøm oppdager vi tilfeldigvis grunnarbeider Dawid Lipinsky, som kjører vibroplate på jobb for PA Entreprenør.

En vibroplate er en «riste‑maskin» som pakker bakken tett og jevn.

Han forteller at han ikke har fått plager av vibrasjonene, men er bevisst på risikoen.

– Jeg kjører aldri vibroplaten mer enn to timer om dagen, og vi er tre som bytter, sier han.

Lipinsky sier at han får jevnlig informasjon om farene ved vibrerende verktøy og møter bedriftshelsetjenesten en gang i året.

Han kjenner en kollega som fikk vibrasjonsskade og ble satt til andre oppgaver.

Satser på vibrasjonshansker

Arbeidsmanden trasker i hælene bak regionalt verneombud Wollum inn i brakka til anleggsleder i PA Entreprenør, Håkan Djurmark.

Den gjestfrie svensken har nylig kjøpt inn vibrasjonshansker til de som bruker vibroplaten som Dawid Lipinksy nettopp har vist oss utenfor.

– Hanskene er en billig investering for å unngå varige men.

Dempingen i håndflaten tar ifølge anleggslederen unna mye av ristingen.

– Så tenker jeg at det er lov å bruke hodet og være klar over hva man driver med. Ta pauser ved langvarig økt og melde fra hvis man opplever plager, sier Djurmark.

Forsker Thomas Clemm advarer mot bruk av vibrasjonsdempende hansker, men kan ikke utelukke at de virker på noe utstyr.

STAMI skriver at vibrasjonsdempende hansker kan ha effekt.

Offshore Norge skriver skriver at det finnes hansker som har dokumentert vibrasjonsdemping effekt på høyfrekvente vibrasjoner.

Derimot har disse hanskene begrenset effekt på midtre og lavere vibrasjoner som er assosiert med skade på blodtilførselen og HAVS. De kan i tillegg øke vibrasjonen ved noen frekvenser.

Geir Kåre Wollum slår et slag for ergonomiportalen på nett. Der er det en vibrasjonskalkulator som regner ut vibrasjonsnivået og viser frem hvilken sone du havner i.

Anleggsleder Håkan Djurmark har selv gått mye med vibrerende utstyr som grunnarbeider og vet hvor fort fingrene kan bli numne.

– Da må du stoppe og ta en pause. Når jeg bruker ryddesag hjemme, bruker jeg alltid vibrasjonshansker. For meg fungerer de veldig bra, sier han.

Les også: Simen ble syk av å sikre fjell: – Hendene mine tålte ikke mer

Risiko

Arbeidsdagen er snart over. I bilen på vei til Lillestrøm stasjon forklarer regionalt verneombud Geir Kåre Wollum hvorfor HAVS ikke er et hovedfokus for de regionale verneombudene i år.

– Det er mye annet som haster, og akkurat nå er kvartsstøv høyt på agendaen, sier han.

Wollum mener nøkkelen framover ligger i bedre utstyr, mer bevissthet og enkle tiltak som jobbrotasjon, pauser – og gode hansker.