Dette er en sak fra
Arbeidsmanden
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.
Les mer fra oss
Renholderne vil bli sett: – Si hei til oss
Uten renholderne stopper samfunnet. Men mange blir oversett.
Annonse
Oslo: Klokka nærmer seg sju mandag morgen 15. juni, men inne i kontorlokalene til Norsk Arbeidsmandsforbund er det liv.
I dag skal vaskekluter, potetgull og brosjyrer ut til folket.
Pappesker åpnes. Poser fylles. Det er Renholdernes dag.
Annonse
– Vi skal dele ut litt smil og glede også. Vi ønsker å bli synlige, sier renholder og regiontillitsvalgt Przemyslaw Dawiczewski i Eir.
Han står bøyd over en eske og fordeler potetgull i svære plastposer.
– Folk så oss under pandemien, da fikk vi respekt og anerkjennelse. Men vi jobber ikke bare da. Mange av oss jobber alene om natta. Vi vil ha mer renhold på dagtid.
Annonse
Han har jobbet ti år i bransjen.
Aktuelt: Renholderne vant fram
Annonse
Klar
Avdelingsleder Ronny Olsen i avdeling 2 i Arbeidsmandsforbundet er en av de morgenfriske. Selv om han knapt har vært hjemme de siste ukene.
Han har vært opptatt med lønnsforhandlinger for medlemmene sine, sist hos Riksmekleren.
– Dette er en internasjonal dag. I utgangspunktet for hele servicebransjen, også vaktmestere og vektere.
Neste år er planen at dagen skal markeres for flere enn renholderne.
– Du merker hvor viktig renholderne er når de ikke er der. Gå på et offentlig toalett som ikke er vasket på noen timer, da ser du det. Renholderne får samfunnet til å gå rundt.
Byen våkner
Oslo er i ferd med å våkne. Arbeidsmandsforbundets folk går ut i vinden. Renholder Przemyslaw setter kursen mot Nationaltheatret stasjon.
Annonse
– Jeg kjører ofte hit fra Asker. Det varierer hvor jeg jobber. Mange steder jeg har ansvaret for, er samfunnskritiske.
Han forteller om nattjobbing det første året i Norge.
– Jeg kom i 2016, fra Polen. Da jobbet jeg mye natt.
Han håper forholdene i bransjen skal endre seg, til mye mer jobbing på dagtid.
– Mer dagtid betyr at folk ser oss. Det gir mer respekt, sier han.
– Har du et råd til oss alle for å vise renholdere anerkjennelse?
– Si hei til oss når vi er på jobb. Snakk gjerne med oss. Behandle oss gjerne som kolleger.
– Bransjen er møkkete
Kluter og potetgull forsvinner fra posen til Przemyslaw utenfor Nationaltheatret stasjon i Oslo sentrum i dag. Folk på vei til jobb og studier tar gladelig imot.
Og sånn er denne byen: Jammen kommer det ikke en kjendis.
Annonse
Lars Mamen, daglig leder i Fair Play Bygg Oslo og omegn, takker ja til potetgull og vaskeklut, han også.
Mamen har arbeidet i mange år med arbeidslivskriminalitet, og Arbeidsmanden benytter anledningen til å høre hvordan han beskriver renholdsbransjen, fra sitt ståsted.
– Renholdsbransjen er møkkete. Der er det mye arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og useriøse aktører.
Han mener flere kontroller må til.
– Arbeidsgivere stjeler fra lønningsposen til ansatte. De som kjøper renholdstjenester, må følge bedre med.
Og han har et råd til Arbeidsmandsforbundet, som organiserer mange av renholderne. Og til politikerne:
– Sats på fagbrev. Renhold er et fag. Det vil føre til at bransjen blir mer seriøs.
Støtter fagbrev
Przemyslaw nikker når han hører det Lars Mamen i Fair Play sier.
– Vi vet at det finnes kriminalitet, det er en kjent problemstilling. Vi snakker om det når tillitsvalgte møtes.
Annonse
Han er enig i forslaget fra Lars Mamen.
– Fagbrev er en veldig god idé. Da får vi bedre opplæring og høyere kvalitet.
– Samfunnet går ikke rundt uten dem
Blant de travle folka i Oslo sentrum denne mandagen i juni, er også barnehagelærer-student Anniken Lorentzen, på vei til skolen.
Hun tar imot både vaskeklut og potetgull.
– Dette var en fin påminnelse om hvor viktige renholdere er. Og en anledning til å få et innblikk i hva de gjør.
Hun er ikke i tvil om hvor viktig jobben til renholdere er.
– På sykehus er det for eksempel ekstremt viktig med renholdere. Samfunnet går ikke rundt uten dem.
Klem
Og sånn er Oslo: Rett som det er, treffer man kjente.
Annonse
Midt i utdelingen oppstår et lite gjensyn.
En kvinne kommer plutselig bort til Przemyslaw og gir ham en varm klem.
– Vi er tidligere kolleger. Jeg er fremdeles renholder, men i et annet firma, sier Larisa Limina.
Hun smiler, men ser på klokka.
Så avbryter hun seg selv:
– Beklager. Der er bussen min!
Hun må løpe, men vi får med oss dette:
– Przemyslaw er fantastisk. Han er en hyggelig mann. Veldig hjelpsom, rekker Limina å si før hun rekker bussen.
