Vi savner turnusene våre, vi savner en jernbane som fungerer. Og vi savner Rolf Henry

I dag er det to år siden tiden stod stille en tidlig morgen, da uvissheten var stor for alle oss i SJ Norge, som lurte på hvordan det gikk med våre kollegaer i dagtoget som var på vei mot Bodø.

To år siden vi mistet vår umistelige kollega Ankersen. Vi er mange som stadig tenker på ham, og av og til utveksler gode ord om den alltid glade, koselige lokføreren som bestandig hadde et smil å gi. Vi glemmer aldri.

I dag er det også to år siden sist det gikk nattog på Nordlandsbanen. «Er det mulig?» Tenker vi. Ja, det er det.

Norske Tog sier de jobber på spreng for å få ETT lok overlevert til oss så vi kan få startet opp full produksjon på Nordlandsbanen.

Tenk at det står om ETT lokomotiv for å kunne kjøre de togene vi skal kjøre, i 2026. Underlig og uforståelig tenker jeg. Og dette har de altså klart å bruke to år på å ordne.

På Nordlandsbanen kjøres vanligvis ett dagtog Trondheim-Bodø sørover og nordover, ett nattog Trondheim - Bodø sørover og nordover, i tillegg til ett tog Trondheim - Mo i Rana sørover og nordover.

Det vil si at i to år har vi nå hatt kun toget til og fra Mo i Rana og dagtoget til og fra Trondheim-Bodø.

Og dette mener altså, Norske Tog, Jernbanedirektoratet og samferdselsdepartementet at vi skal sitte å se på.

Vi skal sitte å vente tålmodig på å få nyheter om når det igjen kan kjøres nattog på en av Norges fineste togstrekninger.

Dette er ikke bra nok. Her der det åpenbart noen som ikke gjør jobben sin tenker jeg.

At passasjerer i Bodø har ETT tog i DØGNET de kan ta til Trondheim. Hva med alle de som vanligvis pendler med nattoget mellom Mosjøen og Bodø?

Hva med de som har avtaler, sykehustimer, og andre ting de skal rekke i Bodø på morgenen? Da må de overnatte i Bodø først.

Har du en avtale i Trondheim så må du enten overnatte i Trondheim, eller benytte fly.

Om man skal til Trondheim Lufthavn for å rekke et fly, da må de enten betale i dyre dommer for flybilletter fra Nord, eller planlegge godt i forveien, og mest sannsynlig vente et døgn i Trondheim før de kan ta flyet sitt.

Hvem er de egentlig, de som sitter og bestemmer over jernbanen vår? Hvor mye jernbanebakgrunn har de?

Er det kanskje på tide at det stilles flere krav til dem som skal styre, at det bør være noen form for praktisk erfaring fra de bransjene de bestemmer over?

Hvem har bestemt at du med hvilken som helst bakgrunn, eller kanskje aller helst utdanning som yrkespolitiker, skal få bestemme over et vilkårlig område? Ufattelig.

I alle andre yrker er det som regel noen form for krav til RELEVANT utdanning eller i det minste erfaring fra yrket. Det er selvfølgelig mulig at alle som sitter på sine områder kan gjøre en veldig god jobb, men hva er kravene for å få denne jobben?

Alle vi som jobber på Nordlandsbanen har hatt to år med frustrasjon, usikkerhet, «midlertidighet» og folk er slitne.

Hvor lenge kan man kalle en turnus «midlertidig»? Hvor lenge skal vi vente? Ingen har noen dato til oss, kun lovnad om «snart».

Vi vet ikke når loket blir overlevert, men siste beskjed sier medio januar.

Men politikerne, de «forstår». Det har vi fått nok av, vi trenger ikke forståelse.

Vi trenger at noen har handlingskraft til å gjøre noe med situasjonen, og til å sørge for at vi aldri havner her igjen. Vi har masse tog som snart er klare for utskiftning, og vi har allerede for lite materiell.

Vi savner turene i nattog, vi savner turnusene våre, vi savner en jernbane som fungerer. Og vi savner Rolf Henry.