Arbeiderbevegelsens motsvar

– På vei hit i går var det uvirkelig å tenke på at jeg kjørte den samme veien som drapsmannen tok den 22. juli for nesten tolv år siden, sier Emal Moruwat.

Sammen med 84 andre unge står den 31 år gamle kunderådgiveren i Sparebank1 SR-Bank Agder på Utøy-kaia. Der deles de opp i grupper og får informasjon.

HK Ung er tilbudet til alle Handel og Kontor-medlemmer under 35 år. Hvert år arrangerer de en sommerkonferanse, et lavterskeltilbud for unge HK-ere fra hele landet på tvers av bransjer.

Her blir de kjent med hverandre og får faglig påfyll om politikk og fagbevegelse. I år er det første gang at et Utøya-besøk er en del av programmet.

Fellesforbundet har besøkt øya med sine ungdommer, og HK Ung har latt seg inspirere.

Den første pulja med besøkende på vei inn.

– Utøya er AUFs hjem, men også arbeiderbevegelsens øy. Her kan man lære mer om øyas historie samtidig som det er et verdig minnested for framtidige generasjoner, sier HK Ung-leder Henrik Drivenes og sikter til terrorhendelsene 22. juli 2011.

Minnene

I 2011 var noen av konferansedeltakerne bare sju år gamle. De husker lite av det som skjedde. Andre var i ferd med å bli voksne.

For mange av dem er dette deres første tur til Utøya.

– Jeg har lenge ønsket å besøke Utøya, så jeg meldte meg raskt på da jeg så invitasjonen til sommerkonferansen, sier Emal Noruwat.

For ham sitter minnene fra terrorangrepet godt. Moruwat var 19 år gammel og satt i en liten vaktbu mens han tjenestegjorde i militæret. Musikken på radioen ble avbrutt av nyhetsmeldingen om en eksplosjon i regjeringskvartalet i Oslo.

– «Hva syns du om at muslimer gjør dette?» Moruwat lukker øynene når han husker tilbake til det hans soldatkollega spurte ham om.

Da det senere kom fram at det var en hvit nordmann som sto bak terroren, stilte han det samme spørsmålet tilbake, men byttet ut «muslimer» med «nordmenn».

– Han svarte at han ikke kunne tro det og ba om unnskyldning for det han hadde sagt tidligere, sier HK-medlemmet.

Afghanistan til Rogaland

Moruwat satt oppe til klokka to på natta og tenkte på hvor heldige de sju søsk­nene, moren og faren følte seg da de kom til Norge fra krigsherjede Afghanistan.

Han tenkte også på hvordan moren få måneder før terrorangrepet hadde grått fordi han skulle i militæret.

Moruwat hadde jobbet for å overbevise henne om at i Norge var det helt trygt.

Nå går han rundt i Kafébygget og ser på kulehullene på veggen og bildene av dem som bøtte med livet den dagen.

– Jeg føler at pusten min blir tyngre av å være her inne, sier han og blir stille.

Motsvar til fascismen

Omviseren har forsikret deltakerne om at alle reaksjoner på øya er normale.

Langs kjærlighetsstien får de flere påminnelser om grusomhetene når de oppdager små steiner formet som hjerter og bamser. Men de hører også om ananasringen som ble brukt som forlovelsesring da en gutt og ei jente forelsket seg.

Historien glemmes ikke på Utøya, og man kan til den dag i dag få servert ananasringer i kantina.

Ved «Arbeidsmiljølåven» forteller overlevende Gaute Børstad Skjærvø om Gizem og Emil, to venner han mistet den dagen.

– Utøya er det viktigste stedet for å lære om fascismen som ikke ble begravd med verdenskrigene og om vårt viktigste motsvar: Utøya er et sted hvor kjærligheten vinner, sier Skjærvø til slutt.