SL i busjetthøring: – For lite penger til kommunene

– Vi må investere før barn, unge og voksne faller utenfor – ikke bare betale regningen etterpå, sier Bodil Gullseth, andre nestleder i Skolenes landsforbund (SL) – LOs skoleforbund.

Gullseth møtte Stortingets utdannings- og forskningskomité nylig i forbindelse med en høring om neste års statsbudsjett. Hun var klar på at det er stor forskjell på hva regjeringen legger opp til i statsbudsjettet og pengene kommuner og fylker får for å innfri dette.

Mangler handlingsrom

SL mener forslaget til statsbudsjett ikke gir kommunesektoren det handlingsrommet den trenger. Da blir det vanskelig å oppfylle både forventningene som ligger i budsjettforslaget og de lovpålagte oppgavene som kommuner og fylker har.

Blant disse oppgavene er grunnskolen for kommunene og videregående skole for fylkene.

– Ut over det som går til å dekke prisstigningen både vi som privatpersoner og fylker og kommuner opplever, gir regjeringen 3,2 milliarder kroner til kommunesektoren. 2,6 milliarder av disse går til kommunene, forteller Gullseth.

Det kan se bra ut på papiret. Men i kommunene oppleves det ikke nødvendigvis slik.

– Eldrebølger slår nå inn. Det koster mye for kommunene at vi blir stadig flere eldre. Samtidig er det færre unge i jobb bak hver pensjonist, illustrerer Gullseth.

Regjeringen har selv regnet ut at det kommuner og fylker sitter igjen med som reelt handlingsrom er 500 millioner. De 3,2 milliardene har altså krympet betraktelig.

Tre viktige prioriteringer

I sitt høringsinnspill til utdannings- og forskningskomiteen pekte Gullseth på tre viktige prioriteringer. Bedre kommuneøkonomi, kvalifisert bemanning og tidlig og sammenhengende innsats.

– Det betyr for eksempel at en kommune skal ha økonomi til å sikre et godt skoletilbud. Da må det også være kvalifiserte lærere og andre med relevant utdanning i skolen. Det må også være nok folk i sving til slik at elever som trenger det fanges opp tidlig. I tillegg må det være ressurser til å gi dem den hjelpen de trenger over tid, forklarer Gullseth.

For SL er det selvsagt at dette skal gjelde alle elever – over alt i landet.

– Når Stortinget vedtar nye mål, rettigheter og oppgaver må de samtidig dele ut pengene som trengs. Gjør de ikke det, vil tilbudet vi får være avhengig av økonomien i kommunen vi bor i, minner Gullseth om.

Ifølge statistikk fra Kommuneradar, har 129 norske kommuner brukt mer penger enn de har tilgjengelig så langt i år.

I tillegg står 35 kommuner på ROBEK-listen. Det betyr at det er staten som har siste ord når kommunebudsjettet skal legges, og som bestemmer om kommunen får lov til å ta opp lån. Det er tre og en halv ganger så mange kommuner som i bunnåret 2019.

Staten må betale

– Skolenes landsforbund krever at nye reformer, kvalitetskrav og utvidede rettigheter betales fullt ut av staten, sier Gullseth.

Det holder ikke med midlertidige prosjektmidler når noe nytt skal prøves ut eller startes opp, ifølge SL.

– Prosjektmidler kan ikke erstatte stabile og forutsigbare inntekter, som gjør det mulig å holde god kvalitet i skolen over tid, minner hun om.

Skal pengene ha effekt, må man være sikker på at de brukes der de skal, mener SL. De vil derfor at penger som er tiltenkt nye satsninger og tiltak i skolen øremerkes. Det betyr at kommunen eller fylket ikke kan bruke disse pengene til å løse andre oppgaver.

Trenger flere lærere

I SL vil de også ha mer penger til etter- og videreutdanning av lærere. Det er viktig for å få de som har valgt yrket til å bli, og kan brukes som en gulrot for de som vurderer lærerutdanning, ifølge Gullseth.

Og lærerutdanningene i seg selv trenger også mer penger.

– Når regjeringen forventer at lærerutdanningene skal inneholde mer praksis og ha høyere kvalitet sier det seg selv at det trengs penger, sier Gullseth.

SL har også spilt inn til utdannings- og forskningskomiteen at det trengs mer fleksible veier inn til læreryrket.

– Det er kanskje særlig viktig for å kunne rekruttere gode fagfolk til å bli yrkesfaglærere, sier Gullseth.