Jon Fosse på Kabul-universitetet

Vi har nettopp fått bekreftelsen. Det voldsomme smellet som vekket meg i sekstiden denne morgenen, var en selvmordsbomber. Fem unge menn ble drept da bomben gikk av bare noen kvartaler unna stedet vi bor. Vi har hørt uling og sirener, men har ikke visst noe sikkert.

Nå på universitetets kunstfakultet bare noen timer etter og tilsynelatende uberørt av dagens meningsløse hendelse: Dramaturg Terje Lindberg snakker til fem unge studenter om absurdteater og dramatikeren Jon Fosse.

Intens lyttende

De sitter som lys foran ham og skuespiller Milad Farokh, som har vært i Bergen i over et år og blant annet spilt i «Meet me» på Den Nationale Scene (DNS).

Gjennom oversettelsen følger Faroukh opp den dramatiske presentasjonen til Lindberg. Studentene er nesten intens lyttende. Noen noterer litt.

Lindberg mener Fosse utmerket godt kan overføres til afghanske forhold.

– Ikke minst gjelder det Fosses først stykke, «Nokon kjem til å kome», om håpet – eller angsten – for det som kommer, sier Lindberg. Han har tittel som professor på kunstfakultetet i Kabul.

Endre holdningene

De ytterst høflige og imøtekommende studentene er i midten av tjueårene. De kjenner ikke så godt til Jon Fosse ennå.

– Men vi håper vår kjære professor kan lære oss mer om ham, sier Ali Rahimi.

De vil bli forfattere og dramatikere, et yrke som ikke er det første vi tenker på i denne krutt-tønnen av en by. Er de modige eller overmodige?

– Det gir oss ikke håp å tenke slik. Jeg vil gi ut noe viktig, som kan si noe til folk. Jeg vil skrive om samfunnsutviklingen og om de ekstreme. Jeg vil endre disse holdningene og være med å bygge opp landet, sier Rahimi.

Han skal ta en bachelorgrad til høsten.

Og Ibsen...

De fem studentene sier de har stort utbytte av de norske lærerne.

De trekker fram Albert Camus, Eugène Ionesco, Jean-Paul Sartre, Shakespeare og Samuel Becket som dramatikere som inspirerer dem. Og Ibsen, når de kommer på at vi er norske.