Solid lønnsøkning til alle i Forsvaret

– Det er jo et formidabelt oppgjør, sier Rune Bjørseth, leder av NTL Forsvar som organiserer nesten 3000 sivilt ansatte.  

Absolutt alle de rundt 17.000 ansatte i Forsvaret er sikret en lønnsøkning på 2,4 prosent gjennom et generelt tillegg.

• De som har en årslønn på under 720.000 kroner, får 8000 kroner på toppen av det generelle tillegget.

• De som tjener mer enn det, kan føye til 1,1 prosent på toppen av det generelle tillegget og får dermed 3,5 prosents lønnsøkning.

• Det gis et ytterligere tillegg på 1,1 prosent til alle som ikke har automatisk lønnsutvikling gjennom en stige med opprykk.

NTL Forsvar gikk inn forhandlingene med et ønske om et stort generelt tillegg. Slik ville de sikre lønnsutvikling for alle.

Men de hadde også et annet krav, som var at deler av pengepotten skulle brukes til å jevne ut forskjeller mellom kolleger. Det nådde de ikke fram med.

– Arbeidsgiveren vår ville ikke delegere forhandlingene til et lavere nivå. Altså forhandlet vi for alle 17.000 ansatte samtidig, og det betyr at vi ikke kunne diskutere på individnivå, foreller Steinar Berthelsen. 

Han ledet forhandlingsdelegasjonen til landsforeningen.

Vanskelig å rette opp i skjevheter

Som en konsekvens blir det ikke mulig å rette opp i skjevheter man har oppdaget ute på arbeidsplassene, påpeker Berthelsen.

– Den muligheten har vi ikke hatt på flere år. Så vi hadde sett for oss at deler av pengene i år skulle bli delegert sånn at de som vet hvor skoen trykker, kan gjøre noen endringer. Slik det er nå, får man ikke tatt et helhetlig ansvar for den uttalte lønnspolitikken i Forsvaret, med lik lønn for likt og likeverdig arbeid.

Han understreker at dette er noe flertallet av forbundene ønsket seg, men som ikke arbeidsgiversiden ville gå med på.

Rune Bjørseth føyer til at når det først ble forhandlinger på øverste nivå, er de i hvert fall glad for at fordelingen skjedde gjennom et høyt generelt tillegg. 

Han mener at de ikke kunne oppnådd like mye om de forskjellige fagforeningene fortsatt hadde vært på ulike tariffavtaler i staten. I år forhandlet de rundt samme bord og om den samme pengepotten.

– Når vi er på én avtale, blir det i hvert fall ingen skjevfordeling mellom forbundene på bakgrunn av bare medlemskapet.

Ikke alle har forhandlet ennå

Forhandlingene som nå er avsluttet, gjelder kun selve Forsvaret, og ikke de sju andre etatene i sektoren som blant annet Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell.

Steinar Berthelsen sier disse sju nok kommer til å skjele til det resultatet som nå ligger på bordet, og at de kan komme til å bli skuffet fordi de ikke har en like stor snittlønn å forhandle ut fra. 

– De er ikke i nærheten av å ha samme lønnsmasse, og det kommer til å skape støy innad i sektoren, sier han.

Rune Bjørseth føyer til at det de nå har blitt enige om, er et viktig signal ut til de andre virksomhetene.

– Man bør jo tenke nøye over hva man der gir som generelt tillegg, for de ansatte jobber jo side om side i denne sektoren. To personer i samme leir kan tilhøre ulike deler av forsvarssektoren. Det er viktig å tenke lønnspolitikk på tvers av virksomhetene.

I vårens forhandlinger i oppgjøret for statlig ansatte, kjempet LO Stat og NTL for at mest mulig skulle fordeles sentralt, altså til alle statsansatte samtidig, og minst mulig ute i virksomhetene.

Lederen av NTL Forsvar mener resultatet fra deres sektor viser at også når forhandlingene skjer på såkalt lokalt nivå, og med alle forbundene rundt samme bord, kan man fortsatt oppnå det NTL ønsker.

– Det er fullt mulig få gjennom generelle tillegg på lokalt nivå. Det har vi nå fått til i den største virksomheten i staten.

Tidligere i høst har Universitetet i Oslo (UiO) gjennomført et lokalt oppgjør der 81 prosent av potten ble brukt til et generelt tillegg.

Flere virksomheter ser ut til å følge i samme spor, men de fleste har ikke avsluttet forhandlingene ennå.