Frykter hjerneflukt: – Da står vi på bar bakke

For snart ett år siden advarte NTL Forskningsinstitutter om at forskningen får mye mindre penger enn før. Det kan svekke faktagrunnlaget for store offentlige prosjekter.

Nedbemanninger

Situasjonen er fortsatt alvorlig, ifølge leder Marius Johnsen.

– Det er trange tider, ja. Mange institutter ser ikke andre muligheter enn å nedbemanne for å få det til å gå rundt.

Det siste året har det vært nedbemanninger i blant annet Nofima, Norce, Transportøkonomisk institutt (TØI) og Sintef. 

Den forrige kriseadvarselen kom etter at blant annet Transportøkonomisk institutt varslet store underskudd. Samtidig fortalte Johnsen at forskningsinstituttene hadde fått stadig færre midler å konkurrere om, og at den lave grunnfinansieringen gjorde sektoren sårbar.

Grunnfinansiering er statlige penger som blant annet skal gjøre det mulig å bygge opp og bevare forskningsmiljøer over tid, også i perioder med færre oppdrag.

Nå retter Marius Johnsen i Norsk Tjenestemannslag blikket mot statsbudsjettet som legges fram 7. oktober.

– Hva er det viktigste regjeringen må komme med for å løse utfordringene?

– Mer midler gjennom Forskningsrådet. Det vil treffe bredest, svarer Johnsen.

Frykter tap av forskere

Fagforeningslederens største bekymring handler om hva som kan skje dersom forskningssektoren ikke får mer penger framover.

– Vi har bygget opp sterke og gode fagmiljøer som leverer forskning av fremragende kvalitet. Men hvis vi ikke får mer gjennomslag i statsbudsjettet, må noen forskningsområder fases ut.

Han frykter at forskere vil søke seg bort.

– Vi mister de gode hodene. Vi mister dem til andre steder, for eksempel ut av landet. Jeg er redd for hjerneflukt bort fra forskning og innovasjon, og inn i andre næringer. Da står vi på bar bakke.

Forskning som beredskap

Ifølge Johnsen er forskningsinstituttene avhengige av penger fra blant annet Forskningsrådet, EU og næringslivet.

I tillegg mottar instituttene en grunnfinansiering fra staten som normalt utgjør mellom åtte og tolv prosent av inntektene, avhengig av fagområde.

Han viser til at det tyske instituttet Fraunhofer har en grunnfinansiering på rundt 30 prosent.

– Vi konkurrerer med dem om prosjektmidler, men konkurransen er dermed skjev.

Johnsen mener dagens system gjør forskningsmiljøene sårbare når økonomien blir svakere.

I tillegg til mer penger gjennom Forskningsrådet ønsker han også ordninger som gjør det mer attraktivt for næringslivet å investere i forskning. Og han vil ha en høyere grunnbevilgning til instituttene.

– Vi må begynne å se forskningen og innovasjonen som en del av beredskapen vår. Det er her vi skaffer oss det fortrinnet vi trenger for å kunne stå imot endringer i blant annet klima, miljø, naturkatastrofer og ikke minst endringene i det geopolitiske landskapet, sier han.

Vil bli flere

Finansiering av forskning var blant temaene da NTL Forskningsinstitutter holdt representantskapsmøte forrige uke.

Samtidig fikk organisasjonen ny nestleder.

Vibeke Vandrup Martens gikk av etter 18 år i landsforeningen. Hun har vært leder i fem år og nestleder de siste fire.

Inn kom Lise Borgen-Johansen fra Inspiria vitensenter.

– Vibeke har vært en bauta i landsforeningen i lang tid og vil bli savnet, men vi er glade for å få inn en engasjert og energisk ny nestleder som er både opptatt av og svært god til å verve nye medlemmer, sier Johnsen.

NTL Forskningsinstitutter har i dag 915 medlemmer. Ett av målene framover er å øke organisasjonsgraden.

– Det gjelder særlig ved vitensentrene og blant ansatte fra land der fagforening blir forbundet med noe annet enn det fagforeninger er i Norge.

– Hvorfor er det så viktig å være mange?

– Det gir oss medbestemmelse. Vi skal passe på at alle har gode systemer for lønnsutvikling og medarbeiderutvikling, blant annet.