Litteratursamtaler

Kjersti Annesdatter Skomsvold (født 1979) fikk nylig oktoberprisen. Sjøl om jeg ikke er noen stor tilhenger av litterære priser, var den sikkert vel fortjent. Hun har etter hvert et ganske omfattende forfatterskap bak seg siden hun romandebuterte i 2009 med den spreke tittelen «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg». Den brakte henne til og med den prestisjetunge Vesaas-prisen, et springbrett for debutanter mange av våre mest betydningsfulle forfattere har vist seg å dra nytte av. Prisen gir om ikke annet i hvert fall sjøltillit. Og det er noe Skomsvold ser ut til å ha. Det er ikke alle forunt å bli spurt om å intervjue et knippe erfarne, så vel norske som utenlandske, forfattere for åpen mikrofon. For det er nemlig det hun gjør i sin siste bok «Jeg skriver for å bli et menneske». Dette er en bok der Skomsvold samtaler med 10 skarpskodde, etablerte forfattere, de aller fleste av dem langt eldre enn intervjueren. Alle de ti intervjuene i boka har hun gjennomført live med en times varighet, tekstene her er bare lett redigerte utskrifter fra disse. Pluss at de er tilført en essayistisk innledning, ofte som en forklaring på hvordan de ulike samtalene er blitt til. Intervjuene er trykket i kronologisk rekkefølge etter årstallene de ble holdt – det aller første med Edward St Aubyn i 2014, det siste med Elisabeth Strout i 2024.

Men sjøltillit kan være så mangt. Før møtet med Aubyn som fant sted på Litteraturhuset i Oslo, forteller hun at hun var svært nervøs. Blant annet var hun redd for at engelsken hennes ikke var god nok. Men det var den tydeligvis. Skjønt, disse sceneintervjuene med folk i salen har kostet henne både søvnløse netter, kvalme og oppkast. Følgende forfattere snakker hun med i boka: Naja Marie Aidt, Rachel Cusk, Jenny Erpenbeck, Han Kang, Josefine Klougart, Thure Erik Lund, Dag Solstad, Edward St Aubyn, Sara Stridsberg og Elisabeth Strout. Altså et lag av forfattere med en stor og varierende litterær spennvidde. Og Skomsvold stiller ikke uforberedt til samtalene, hun har lest seg skikkelig opp før møtene.

Hva handler det så om? Jo, som bokas undertittel indikerer handler dette om litteratur. Noen av temaene er ganske trivielle og av typen hvilke steder de ulike forfatterne skriver bøkene sine fra, til langt mer litteraturteoretiske problemstillinger om livets og litteraturens mange irrganger. Jeg er ikke sikker på om disse tekstene er for gud og enhver mann, men det er neppe heller hensikten. Du bør vite noe om hvordan det er å skrive, hvilke problemer alle skrivende støter på – ja, kort sagt hvilke arbeidsmetoder de intervjuede har og hva de tenker om egen litteratur, om andres og om litteratur generelt. Og Skomsvold er en god intervjuer som heldigvis gjør det alle som intervjuer forfattere bør gjøre: Hun stiller de spørsmålene hun sjøl lurer på – altså utfordrer sin egen nysgjerrighet. Her er det få om noe frieri til publikum eller lesere av tekstene. Derfor er nok boka primært stilet til kolleger og andre skrivende mennesker. Eller til folk som er spesielt interessert i de ti nevnte forfatternes forfatterskap. Skjønt, forfatterne får bare avslørt brokker av biografisk materiale – det er begrenset hva du rekker å snakke om på en time. Men samtalene avslører at Skomsvold er en pasjonert leser av sine kollegers bøker sjøl om det er andre (arrangøren) som i utgangspunktet har valgt ut samtalepartnerne for henne.

Et annet særtrekk ved disse samtalene er at de på sine premisser, som nok til tider kan være ganske intellektuelle, flyter overraskende godt. Forfatterne forstår hverandre, Skomsvold forsøker ikke å sette sine samtalepartnere til veggs – dette er ikke revolverjournalistikk.

Jeg har sjøl intervjuet en del forfattere gjennom et langt journalistliv, og veit at det ikke bestandig er like lett. Uten å gå inn på noen av bokas samtaler spesifikt, så kommer Skomsvold svært godt fra alle sammen. Og boka er skrevet i en sånn form at vi lærer litt mer om både intervjueren og de intervjuede. Mye av dette skyldes at de er åpne, redelige og troverdige.

Dette er ei sakprosabok som neppe blir en bestselger, men er viktig nok for oss som er spesielt interesserte.