Hva er lockout?

Denne lockouten endret spillereglene i norsk arbeidsliv

Lockouter er sjeldne i norsk arbeidsliv. Det er vanskelig å vinne opinionens sympati med en lockout, mener Fafo-forsker.

Storlockouten satte sitt preg på de parolene under 1. mai i 1986. Her fra Samorg sitt tog i Oslo.
Storlockouten satte sitt preg på de parolene under 1. mai i 1986. Her fra Samorg sitt tog i Oslo.
Publisert

JOBB

Aktiv og passiv lockout

• En aktiv lockout er når en lockout iverksettes som det innledende kampskrittet. En passiv lockout er når arbeidsgiversiden svarer på en streik med å iverksette lockout.

• Aktive lockouter er svært sjeldne i Norge. I perioden 1978–1992 ble det eksempelvis registrert bare tre aktive lockouter.

• Passive lockouter forekommer hyppigere.

Kilde: Regjeringen.no

VG meldte tirsdag at arbeidsgiverne i NHO vurderer å bruke lockout mot sykepleierne i den pågående sykepleierstreiken.

Lockout innebærer at arbeidsgiverne nekter de ansatte å gå på jobb, og de får heller ikke lønn under lockouten. Dette er arbeidsgivernes sterkeste virkemiddel. Og selv om lockout og streik i prinsippet er likeverdige virkemidler, er det er sjelden at det faktisk iverksettes lockouter i norsk arbeidsliv.

Den mest kjente lockouten i nyere tid er storlockouten i 1986 som rammet 102.000 LO-organiserte arbeidstakere. LO hadde krevd økt kjøpekraft og 37,5 timers arbeidsuke i lønnsoppgjøret. Norsk Arbeidsgiverforening svarte med lockout, men måtte gi seg etter en uke. Den mislykkede lockouten førte til at Norsk Arbeidsgiverforenings direktør, Pål Kraby, måtte gå av.

Sykepleierne kan bli stengt ute fra 65 sykehjem, pasienthoteller og andre institusjoner

Høy terskel for lockout

På 2000-tallet har det bare skjedd noen få ganger at arbeidsgiversiden har gått til det skritt å stenge arbeidstakerne ute.

2004 var i så måte et litt spesielt år. Tre ganger dette året ble ulike arbeidstakergrupper stengt ute fra arbeidsplassene sine: Først i konflikten mellom Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) og transportarbeidere i LO og YS. Dernest var det Norges Rederiforbund som brukte lockout mot arbeidere på oljerigger. Heismontørenes streik ble i september samme år møtt med lockout av NHO.

Det har likevel ikke vært mange tilfeller av lockout de siste tiårene.

– Erfaringene fra 1986 sitter fortsatt i. Lockouten ble oppsummert som en skikkelig tabbe, og det er ingen tvil om at de tapte slaget om opinionen, sier Kristine Nergaard som er forsker i Fafo til LO-Aktuelt.

Hun mener det er vanskeligere å vinne sympati for en lockout enn for en streik, og at det er noe av bakteppet for at arbeidsgiverorganisasjonene er tilbakeholdne med å bruke dette virkemiddelet. I tillegg er det store kostnader forbundet med å stenge ned egne medlemsbedrifter.

– Det ligger i kortene at det er høy terskel for å gå til lockout, og særlig å starte en konflikt gjennom en aktiv lockout. Det er et virkemiddel for de store sakene, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

SJELDEN: Etter 1986 har det vært vanskelig for arbeidsgiverne å gå til lockout, mener Fafo-forsker Kristine Nergaard.
SJELDEN: Etter 1986 har det vært vanskelig for arbeidsgiverne å gå til lockout, mener Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Truer med lockout

At arbeidsgiversiden truer med lockout skjer oftere, men er fortsatt relativt sjelden, påpeker Kristine Nergaard. Det finnes imidlertid en del nyere eksempler på at et lockout-varsel har ført til en avslutning på konflikten, enten fordi myndighetene har grepet inn med tvungen lønnsnemnd eller fordi partene har klart å bli enige om en løsning.

Et eksempel var bankstreiken i 2006. Da arbeidstakersiden ønsket å trappe opp streiken, varslet arbeidsgiverne at de ville svare med lockout. En lockout ville ha omfattet 26.000 ansatte i bank og forsikring, og arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen grep inn med tvungen lønnsnemd.

Et annet eksempel var streiken i Nordsjøen i 2012. Streiken blant ansatte på olje- og gassinstallasjonene på norsk sokkel hadde vart i tolv dager da Oljeindustriens landsforening varslet lockout. Kort tid før lockouten skulle iverksettes, grep arbeidsminister Hanne Bjurstrøm inn og stanset konflikten.

– Det er åpenbart at trusselen om lockout kan brukes for å provosere fram tvungen lønnsnemnd. Oljestreiken i 2012 er et typisk eksempel på det, sier Kristine Nergaard.

Olje- og gassnæringen er den næringen der trussel om lockout har blitt brukt oftest i nyere tid, mener Nergaard. Her er også veien til tvungen lønnsnemnd relativt kort.

– Forsøk på å få framdrift

Å true med lockout er imidlertid en risikosport. En risikerer å irritere på seg ikke bare arbeidstakerne, men også myndighetene, dersom et lockout-varsel er en altfor åpenbar søknad om tvungen lønnsnemd, mener Fafo-forskeren.

Hun tror NHOs lockout-utspill denne gangen kan være et forsøk på å få framdrift i streiken.

– NHO vet godt at Sykepleierforbundet har råd til å holde streiken gående i lang tid. Sykepleierne har heller ikke varslet noen opptrapping, så ting står litt i stampe. Jeg tror det kan være at arbeidsgiversiden forsøker å få konflikten ett skritt videre. Blir konflikten stor nok, kan tvungen lønnsnemnd være neste skritt. Vi har hatt tre konflikter på pleie- og omsorgsområdet i NHO Service og Handel. Alle har havnet i lønnsnemnd, sier Nergaard.

Et varsel om lockout kan dessuten få fortgang i forhandlingene fordi partene vanligvis foretrekker en forhandlingsløsning framfor å havne i en lønnsnemnd, påpeker hun.

Powered by Labrador CMS