Lønna strekker ikke til for kantinemedarbeider Marina

Marina Fedjajeva kommer gående mellom de høye blokkene i Bjørvika i Oslo, ut fra hovedkontoret til DNB.

Hun har akkurat avsluttet arbeidsdagen som kantinemedarbeider i Sodexo, som leverer kantinetjenesten her.

– Jeg har snart bodd 18 år i Norge, og jeg har ennå ikke råd til å eie min egen leilighet. Det er for dyrt, sier Fedjajeva, som også er tillitsvalgt i Fellesforbundet.

50-åringen kom til Norge fra Latvia i 2007. Etter mange år som renholder, begynte hun å jobbe i Sodexo i 2017, og etter hvert fikk hun fast jobb som ufaglært kantinemedarbeider.

Med litt over seks års ansiennitet i yrket har hun i dag en timelønn på 210 kroner. Årslønna i 2023 var på rundt 430.000 kroner.

Da FriFagbevegelse intervjuet en kollega av henne i fjor, opplyste Sodexo at ingen får under tarifflønn i deres firma.

Flest lavtlønte i servering

I dag leverte lavlønnsutvalget sin rapport. Servering er den næringen med aller høyest forekomst av lavlønn, fastslår utvalget.

– Utvalget peker på at fagforeningstilknytning og tariffdekning er de viktigste virkemidlene vi har for å bekjempe lavlønn, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad, som har sittet i utvalget.

Norsk arbeidsliv har et høyere nivå på de laveste lønningene og mindre forskjeller enn de fleste andre land, slår utvalget fast.

De anbefaler ingen større retningsendringer, men en styrket innsats for økt organisasjonsgrad og tariffavtaledekning.

– Vi ser at omfanget av lavlønn er størst i privat sektor der tariffavtaledekningen er lav. Når det gjelder lavtlønte som står i jobber som allerede er omfattet av en tariffavtale, er det først og fremst opp til partene selv å gjøre noe, sier Bjørnstad.

Om lag seks prosent av årsverkene i Norge faller inn under begrepet «lavlønn», som utvalget definerer som to tredeler av medianlønn. Det er i hovedsak de som står utenfor det organiserte arbeidslivet, som får lavere lønn.

Utvalget finner at:

• Lavlønn er mest utbredt i de yngste aldersgruppene, hos de med kort utdanning, blant innvandrere, kvinner og uorganiserte.

• Det er størst forekomst av lavlønn i deltidsstillinger, midlertidige stillinger, i små bedrifter med lav lønnsevne og i små virksomheter.

• Utvalget understreker at andelen lavtlønte i Norge generelt er ganske lav. Lavtlønte stiger også ganske raskt på lønnsstigen.

• Den høyeste andelen lavlønte finnes i servering, overnatting, personlig tjenesteyting og varehandelen.

Tar utdannelse

Fedjajeva elsker kollegene, men hun orker ikke å stå i kantineyrket resten av arbeidslivet, sier hun.

– Jeg må tenke på min alder. Dette er en tung jobb, og jeg synes jeg tjener for lite. Derfor har jeg begynt å studere kontor-, salg- og serviceledelse på AOF, sier hun.

Siden før koronapandemien har Fedjajeva brukt kredittkort hver måned for å få endene til å møtes.

– Det er ikke en god følelse, men jeg skammer meg ikke over det, sier hun.

Bor med broren

Fedjajeva bor sammen med broren sin. De to har flytta sammen for å dele på boutgiftene. Også moren hennes bor i Norge. I fjor flytta hun og broren ut av Oslo til Asker.

– Det er litt billigere der, og da kan vi få en ganske stor leilighet sammen. Mammaen vår har en liten pensjon. Vi må også hjelpe henne, sier hun.

Nå har hun engasjert seg i fagbevegelsen, og håpet er at flere skal organisere seg. Hun tror det kan bidra til å løfte lønna innenfor serviceyrker.

– Hadde flere vært organisert, kunne vi forhandlet bedre lønn og betingelser, mener Fedjajeva.

Grunnlønn: 417.900 kroner

Lavlønn er altså mest utbredt i privat sektor og serviceyrker som bartender eller renholder. Men også en del kommunalt ansatte kan defineres som lavtlønna.

– Det har vært trangt økonomisk for meg de siste årene nå som renta har gått opp. Jeg jobber overtid og ekstravakter. Uten det hadde jeg ikke hatt sjanse til å betjene boliglånet, som koster meg rundt 19.000 kroner i måneden, forteller Gøran Andersen (31).

Han er ufaglært bydriftsarbeider i Trondheim kommune.

– Må opp!

Tillitsvalgt Tarjei Fiske Fjalestad i Fagforbundet er kollega med Andersen:

– For meg er det en kjepphest at de laveste trinnene på KS-tariffen må opp, sier Fjalestad.

Han har satt seg inn i situasjonen til Andersen:

– Som ufaglært lå han på en grunnlønn på 417.900 kroner i året i fjor. Det han tjener ekstra, kommer i all hovedsak av brøyting på vinterstid – og det er en usikker inntekt. Vi har mange som bare går på grunnlønn av ulike årsaker. Den laveste tariffen må opp, mener Fjalestad.

Med vinterdrift, overtid og ekstravakter tjente Andersen rundt 580.000 kroner i fjor.

Les også: Jobbdrømmen røk for Mia: – Det ble for dyrt å ha meg ansatt

Tøft boligmarked

Vi møter Andersen i det han er i ferd med å avslutte en arbeidsdag med tetting av hull i asfalten.

For tre år siden kjøpte han en 65 kvadratmeter stor, toroms leilighet i Malvik, med utsikt over Trondheimsfjorden. Da var han fortsatt singel. Nå er planen å selge og flytte sammen med kjæresten Signe Strindmo (27).

Å være to sammen gjør det lettere å få råd til et sted inne i Trondheim, der de begge jobber.

– Vi ser etter et sted sør i byen, for der er boligprisene litt lavere enn for eksempel på Byåsen, der jeg bor nå, forteller Strindmo, som er barnepleier ved St. Olavs hospital.

Jobbet privat

Andersen sier han tjente langt bedre da han jobbet for en privat aktør, men han angrer likevel ikke på at han søkte seg til kommunen:

– Arbeidsmiljøet er så bra, og arbeidshverdagen er rett og slett mer allsidig og mindre stressende. Men jeg merker veldig godt at jeg gikk ned i lønn, sier Andersen.

– Hvor mye sitter du igjen med hver måned nå?

– Nå? Null. Før brukte jeg penger på reising, men i år blir vi nok hjemme i sommerferien, sier Andersen.

– Vi kan kanskje besøke broren min i Kristiansand eller familien min i Snåsa, sier Strindmo.

Hun føler at hun sitter relativt godt i det. Hun leier en sokkelleilighet som ikke er for dyr, og tjener gode penger på mye nattarbeid ved fødeavdelingen på St. Olavs hospital.

Mens kjæresten har fagbrev som helsefagarbeider, droppet Andersen ut av videregående etter ett år. Så jobba han med veisikring i et privat firma.

– Det var mye arbeid! Jeg måtte rykke ut til alle døgnets tider og sikre veier etter ulykker. Nå er det deilig og rolig på telefonen etter arbeidstid, sier Andersen.

Anerkjenner utfordringen

Hege Mygland, KS’ representant i lavlønnsutvalget, skriver at det er et stort spenn blant kommuneansatte.

– En del stillinger har ikke krav til utdanning og er lavere lønnet. De fleste er ansatt her i kort tid. De er unge, tar videre utdanning og går opp i lønn, skriver Mygland.

Hun sier KS er oppmerksom på «lavlønnsutfordringen».

– De to seneste tariffoppgjørene har hatt en lavlønnsprofil. I årets tariffoppgjør fikk stillinger uten krav til utdanning minst 31.000 kroner i lønnstillegg, skriver Mygland.

Les om lavlønnstillegg: Viktoria, Vidar og Tina er alle lavtlønte. Men ingen av dem får lavlønnstillegg

I en tidligere versjon av denne saken sto det at Marina Fedjajeva har en timelønn på 223 kroner. Det riktige er at timelønna er på 209,75 kroner. Saken ble oppdatert 17.06.2024 klokka 13.07.