– Alle mennesker blir vakre når de arbeider

Norden har en rekke forfattere som blir betegnet som arbeiderforfattere. Kristoffer Updal, Johan Falkberget, Martin Andersen Nexø og Ivar Lo-Johansson for å nevne noen.

Derimot er begrepet arbeiderfotograf ikke-eksisterende. Det finnes selvfølgelig fotografer som har tatt bilder fra arbeidsplasser men ingen er i nærheten av livsverket til fotografen Jean Hermanson.

Arbeiderbakgrunn

Jean Hermanson (1938-2012) ble født inn i en arbeiderfamilie i Småland. Da han var 18 år flyttet han til Stockholm og begynte å arbeide for Atelje Welinder der han lærte seg faget både med kamera og i mørkerommet.

På slutten av 1960-tallet begynte han å reise rundt i Sverige å fotografere på arbeidsplasser. Arbeiderfotografen var født. I 1969 kom fotoboken «Byggnadsarbetare» ut i samarbeid med forfatteren Folke Isaksson.

De to reiste mye rundt på industriarbeidsplasser sammen og det resultere i enda flere bøker: «Dom svarta» og «Nere på verkstadgolvet».

På 1970-tallet gjorde Hermanson en rekke reiser til Irland, Guinea-Bissau, Vietnam og Spania. Alle bildene han tok er i hovedsak fra arbeiderklassemiljø. Senere laget han flere dokumentarfilmer, den mest kjente er «Arbetets döttrar». Filmene til Hermanson skildrer arbeidere i harde jobber ved samlebåndene med respekt.

Under valgkampen i 1968 fulgte Jean Hermanson utdanningsminister Olof Palme omkring på byggeplasser i Stockholmsregionen for å dokumentere Palmes møte med arbeiderne.

Det er blitt en enestående samling fotografier, der den kommende statsmannen i dress møter arbeidere i arbeidsklær.

De viser på en enestående måte at Palme tydelig trives og kan kommunisere med vanlige folk på deres arena, arbeidsplassen. Fotoboken med disse bildene ble først utgitt i 2019 og burde være på statsminister Jonas Gahr Støres bord.

Himlens mörkrum

I 2017 kom dokumentarfilmen om Jean Hermanson som er laget av hans assistent Nils Petter Löfstedt: «Himlens mörkrum».

En tv-versjon av filmen har vært sendt på svensk tv og er tilgjengelig på SVT-play for interesserte. I filmen forteller Hermanson at en av de største feil han har gjort i livet var at han ikke fikk navn på arbeiderne han fotograferte. De fortjener bedre.

Jean Hermanson fotograferte bare analogt og forteller i filmen om all sin tid i mørkerommet. Han fleiper med at når han kommer til himmelen så har han jo erfaring fra mørkerommet, men at det kommer å stå et skilt: «Digitale fotografer ikke velkommen».

På spørsmål til Löfstedt om hvorfor ikke Jean Hermanson er blitt vurdert høyere som fotograf sier han:

– Jeg tror det har mye å gjøre med at det er arbeiderklassen Hermanson skildret i sine bilder. Hans måte å fortelle om arbeiderklassen i sine bilder på 60-70 tallet er blitt nedvurdert. Det er et klassespørsmål.