Den moderne fiskerbonden har ikke båt

GUTVIK I LEKA: Han har akkurat fått av seg arbeidsklærne han bruker i jobben som altmuligmann hos Bindalsmolt i nabokommunen på nordsiden av fylkesgrensa som skiller Trøndelag og Nordland. Med fjøsklær på viser han oss inn i fjøset i Gutvik lengst nordvest i Trøndelag.

3000 timer i året

– Jeg jobbet til sjøs i ti år. Da dro jeg hjemmefra halv sju hver morgen og var ikke hjemme før halv seks om ettermiddagen i arbeidsuka. Nå har jeg 20 minutter til og fra jobb og er ferdig halv fire. Jeg har også en helt annen frihet dersom det skulle skje noe på gården som gjør at jeg må være hjemme, så jeg burde startet i oppdrettsnæringa mye før, forteller han.

Frihet betyr ikke fri for Kjærstad.

– Det blir vel rundt 3.000 arbeidstimer i året, inkludert gårdsarbeidet, smiler den snart 29 år gamle feskarbonden.

– Pluss brøyting. Jeg brøyter for kommunen også, men det er jo bare om vinteren, nærmest unnskylder han seg med.

Kan bli selvforsynt med mat

I 2028 har faren hans bestemt seg for å gå av med pensjon. Da overtar Kjærstad ansvaret for gården, og blir femte generasjons bonde. Uten at han har tenkt å trappe ned arbeidet i oppdrettsnæringa.

– Jeg liker meg så godt på jobben, at det er helt uaktuelt å slutte der, sier han.

Ikke det at han ikke liker å jobbe på gården.

– Jeg liker å jobbe med dyr, og jeg liker å være med å skape verdier. Det er morsomt å se en kalv vokse opp, forteller han.

Nå er det 150 dyr på gården. Alt er storfe som enten produserer melk eller kjøtt. Kjærstad har et ønske om bygge ut for å få plass til enda flere. Han har også mulighet til å dyrke poteter om det skulle bli nødvendig.

– Vi dyrket poteter for 15 år siden, men ikke i dag, påpeker han.

Har beredskapen i orden

Dermed står han langt tryggere i en eventuell krise enn det vi gjør i Norge totalt. Snaut 35 prosent av de kaloriene vi trenger, blir produsert i Norge, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Da er importert fôr til dyreproduksjon unntatt.

– Ukraina-krigen viser hvor viktig det er å være selvforsynt. Det gjorde at folk fikk et annet syn på matberedskap også her i Norge, sier Kjærstad.

På landsbasis er det spesielt korn, sukker, frukt og bær som det er lav selvforsyningsgrad av. Fisk, kjøtt, egg, poteter og melkeprodukter ligger alle over 80 prosent.

Hans egen matberedskap vandrer rundt på jordene på gården hele sommerhalvåret.

– Hvis det en dag blir matkrise, så har man tilgang til kjøtt i fjøset. I fryseren er det hovedsakelig hjort, elg og rådyr, ler han.

Kan ikke gjøre som bestefaren

Dagjobben bidrar jo også, selv om smolten han passer på er for liten til å brukes som mat før den har vokst seg stor i de mange laksemerdene i regionen.

Dersom suget etter fisk skulle bli for stort, kan han ikke gjøre som bestefaren og dra ut på fjorden å fiske.

– Han hadde sjark. Jeg har ikke båt, sier Bendik Kjærstad.