Fast ansatte fikk hotell og 800 kroner i diett, mens innleide fikk brakke og null i diett

Da lovbruddet ble oppdaget, ba hovedentreprenøren Veidekke om at underentreprenøren GHV ordnet opp med sin underleverandør, bemanningsselskapet Norgespersonal.

54 timer i uka

Saken begynte med at en polsk arbeider i Norgespersonal følte seg presset til å skrive under en rotasjonsplan hvor han skulle gjennomsnittsberegne arbeidstiden med inntil 54 timer i uka over 52 uker. Han ville likebehandles med samme avtale som i innleieselskapet, og synes han ble urettferdig behandlet med mye jobb uten overtidsbetaling. I vår meldte han inn manglende likebehandling til Fellesforbundet i Telemark, der han var medlem.

Fellesforbundet kontaktet Veidekke, som konkluderte med at de fire ansatte som ble sjekket ikke var likebehandlet. De ba derfor Norgespersonal straks ordne opp med alle sine 24 arbeidere på prosjektet.

Veidekke krevde at alle skulle ha samme diett som om GHVs ansatte var innlosjert i brakkerigg.

Kontrollen avslørte også at det var arbeidet mer enn avtalt gjennomsnittsberegning og arbeidsmiljølovens maksimum.

Fra 1. desember til 18. desember i fjor jobbet én arbeider i GHV nesten 12 timer hver eneste dag, en annen nesten 11 timer.

Veidekke påpekte også at ansatte i bemanningsselskapet ikke var likebehandlet med helligdagsgodtgjørelse og såkalt frisklivsbonus.

Kranfører Rafal: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt

Fikk etterbetalt diett

1. oktober åpnet bygget for de statsansatte. Driftssjef Helmut Wachendorf i Norgespersonal sier at alle nå er likebehandlet, men Magasinet for fagorganiserte har snakket med arbeidere som bare har fått etterbetalt 192 kroner døgnet i diett.

I forkant av den ekstreme jobbingen i fjor vinter, søkte Norgespersonal 16. september Arbeidstilsynet om en innarbeidsordning for 11 polske og litauiske arbeidere. Ifølge søknaden var dette etter innspill fra de ansatte som ønsket å avspasere innarbeidet tid i hjemlandet. Søknaden gjaldt tillatelse til å jobbe 50 timer i uka. Arbeidstilsynet påpekte at de i rotasjonsplanen så at enkelte arbeidstakere skulle arbeide 50 timer i uka, mer enn åtte uker på rad.

«Regelen om at gjennomsnittlig arbeidstid ikke skal overstige 48 timer (fratrukket pause) gjelder absolutt, og kan ikke fravikes. Arbeidstilsynet kan heller ikke dispensere fra denne regelen. Dere må̊ derfor sørge for at ingen av arbeidstakerne har en arbeidstid som overstiger 48 timer i gjennomsnitt over åtte uker», skrev tilsynet, og lurer samtidig på om de vil trekke søknaden.

To uker senere sender Norgespersonal en mail til Arbeidstilsynet:

«Hei

Takk for tilbakemelding, bekrefter med dette at søknaden trekkes.»

Ros og ris

Roald Stykket i Fellesforbundet Telemark roser Veidekke for jobben de gjorde med å kreve at alle arbeiderne skulle få etterbetalt diett, bonus og helligdagsgodtgjørelse fra første arbeidsdag. Den videre oppfølgingen er han ikke like fornøyd med.

– Selv etter at Norgespersonal ble tatt for å jukse med dietten, sneik de seg unna kravet fra Veidekke. Norgespersonal trakk de ansatte for diett de ikke hadde fått, før de fikk en mye lavere diett enn de 800 kronene GHVs ansatte fikk, sier Stykket.

Le også: Innleigde Isaac fekk ikkje lønna han hadde krav på. Sånn fekk han 14 kroner meir i timen

Kreativt regnskap

Fellesforbundet i Telemark klagde på vegne av sine medlemmer på den kreative regnskapsførselen, og i andre runde fikk den ene arbeideren 110.000 kroner i etterbetaling. Et godt stykke opp fra første runde hvor han fikk rundt 29.000 kroner. De to andre fikk nå 53.000 og 72.000 hver. Selv etter en slik utbetaling, ble de etter Fellesforbundets mening ikke likebehandlet på diett. Men medlemmene i Fellesforbundet fikk godt betalt sammenlignet med de uorganiserte i Norgespersonal.

– Sluttsummen ble vi enige om i dialog med Norgespersonal, men arbeiderne skulle egentlig hatt mer. Vi inngikk et forlik med en diettsats på 450 kroner, sier Stykket.

Til dette sier Helmut Wachendorf i Norgespersonal at det ble inngått et forlik med de tre fagorganiserte for å få avsluttet saken.

– Det betyr naturligvis ikke at de øvrige ansatte ikke fikk det de hadde krav på etter kontrakten, og forliket som ble inngått med de fagorganiserte var på et beløp som var høyere enn hva disse etter vår oppfatning hadde krav på.

Forutsatte likebehandling

Kommunikasjonssjef Helge Dieset i Veidekke sier at de tok for gitt at avvik ved en kontroll av fire ansatte, førte til at alle som ikke var likebehandlet fikk etterbetalt slik Veidekke krevde – altså at de skulle ha samme lønns- og avtalevilkår som om de var ansatt i GHV.

Magasinet for fagorganiserte ringer en av de ansatte i Norgespersonal for å høre om han har fått etterbetaling.

– Ja, det kom noen penger i juni, men mye mindre enn det vi hadde krav på. GHV fikk diett på 800 kroner dagen, mens vi fikk snaut 200 kroner etter at de hadde trukket forskudd på diett som vi aldri har fått. Hvordan er det mulig? Vi måtte også bo i brakker, mens de bodde på hotell. Ansatte i GHV fikk helligdagsgodtgjørelse og lønn under reiser fra Brønnøysund og hjem. Det fikk ikke vi, sier den polske arbeideren, som ikke vil stå fram med navn.

Han sender oss lønnsslippen fra juni. Den viser at Norgespersonal har etterbetalt 321 kroner i diett, men når de så har trukket «forskuttert diett» på 129 kroner per døgn, blir sluttsummen 192 kroner per dag. Han oppgir timelønna på prosjektet til 230 kroner.

Leogså:Her låner bedriftene folk av hverandre før de leier

Inntatt på stedet

Norgespersonal sier at det ved oppstart av prosjektet ble gjort en vurdering av at de ansatte ikke hadde krav på diett, altså at de var såkalt inntatt på stedet. Samtidig ble de ansatte gitt et kronetillegg per time som skulle erstatte diettgodtgjørelse.

– Da vi ble oppmerksomme på at de ansatte likevel hadde krav på diett, ble det utbetalt diett, og vi beklager at vår opprinnelige vurdering ikke var korrekt. Vi har forsøkt å avklare situasjonen med diettgodtgjørelse for ansatte som ikke har fast bosted i Norge med Arbeidstilsynet, men det har vist seg vanskelig å få en avklaring fra dem på dette. I forbindelse med at diett ble utbetalt ble også kronetillegget reversert, da dette tillegget nettopp var ment å erstatte dietten. Det er med andre ord ikke riktig å si at de ansatte ble trukket for et diettbeløp de ikke har mottatt. Vi hadde dialog med Virke i denne forbindelse, sier Helmut Wachendorf.

Lønnstyveri

Fellesforbundet er uenig i denne vurderingen:

– Trekk i lønn er ulovlig og hjemlet i arbeidsmiljølovens paragraf 14–154 (2). At de trekker tilbake fra den faste timelønnen, kan betraktes som lønnstyveri, sier avdelingsleder Roald Stykket.

Dieset i Veidekke sier det er GHV som har hentet inn Norgespersonal, et bemanningsbyrå de ikke har brukt før. Etter det som skjedde i Brønnøysund er ikke firmaet lenger på lista over bemanningsbyrå som får jobbe for dem.

Innleier GHV sier at uriktig behandling av diett er rettet opp. Om arbeidstiden, svarer de at medarbeiderne ikke har hatt en fast turnusplan, men en frivillig avspaseringsordning som åpner opp for at det tidvis arbeides lange dager innenfor lovverket – men som også gir rett til avspasering. – Vi forstår det også slik at en rekke av Norgespersonal sine ansatte selv har valgt ikke å reise hjem som følge av covid-restriksjoner. Det lå ingen begrensninger i antallet hjemreiser for de ansatte, sier Bjørn Elling Lundeby i GHV.

Les også: Tilsyn fann storstilt ulovleg innleige. Klubben håpar bedrifta endeleg skjerpar seg

Diett skal likebehandles

I kommentarutgaven av Arbeidsmiljøloven, skriver advokatene at utgiftsdekning er omfattet av likebehandlingsprinsippet på lik linje med lønn. Arbeidstøy, kost og losji skal dekkes i samme utstrekning som vedkommende ville ha hatt ved ansettelse i innleievirksomheten.

Dieset i Veidekke mener det er GHV som må svare for den ulike diettsatsen.

– Vi vet ikke om GHV har spesifisert til Norgespersonal at de må følge reglene i Arbeidsmiljøloven. Man kan tydeligvis ikke ta det for gitt, sier Dieset.

Helmut Wachendorf i Norgespersonal forklarer forskjellen i diett med at samtlige av deres arbeidere bodde i bolig med kokemulighet. Som følge av dette hadde disse en annen diettsats enn GHVs ansatte som var prosjektledere, baser og lignende, og som bodde på hotell. Alle de innleide fra Norgespersonal ble lønnet og fikk diett i tråd med GHVs policy. Sammenligningen mellom diettsatsen for de som bodde i bolig med kokemulighet og de som bodde på hotell bygger derfor på helt ulike forutsetninger, mener han.

En slik praksis har ikke Fellesforbundets leder i Telemark sansen for.

– Det fører til Kuwait-lignende tilstander med godt betalte ledere og en haug med dårlig betalt, importert arbeidskraft under seg, sier Stykket.

Les også: Fagforeiningar vil ha ei hand på rattet når nasjonale krav mot sosial dumping skal på plass

Ulik bonus og godtgjørelse

Kontrollen avslørte at de innleide ikke fikk samme bonus som GHV, og heller ikke samme godtgjørelse for helligdager. Timelistene manglet klokkeslett for arbeidsdagens start og stopp, så det var vanskelig å kontrollere andre krav som nattillegg og overtid.

– Alle jobbet lange dager uten overtidsgodtgjørelse, men da vi ba om å få en oversikt over arbeidstiden og friperioder, fikk vi ikke det. Disse karene har jobbet minst 48 timer i uka, uten lengre friperioder, sier Stykket.

God nok kontroll

På spørsmål om hvordan GHV kontrollerte betingelsene til ansatte i Norgespersonal før og under arbeidet, svarer Bjørn Elling Lundeby at betingelsene ble fastsatt i en avtale mellom dem og Norgespersonal.

– Vi har tatt til etterretning at vår egenkontroll ikke var god nok. Vi har også innsett at vår informasjon til Norgespersonal om detaljer fra vår lønnspolicy ikke var formidlet tydelig nok. Seriøsitetskontrollen på prosjektet har hatt en god effekt, slik at vi fikk tettet hull i avtaleverket mellom oss og Norgespersonal. Det gjør at vi nå unngår slike feil, sier Lundeby.

– Hvorfor bodde Norgespersonals ansatte i brakkerigg/privat, mens GHVs ansatte bode på hotell?

Årsaken til forskjellige bosted og diettsatser, er ulike avtaler for ulike stillinger. Det var også ulike rotasjonsordninger for våre ansatte med utvidet ansvar, og grunnbemanningen. I henhold til kontrakt, var det Veidekke som holdt losji, sier Lundeby.

Les også: Adrian vant mot arbeidsgiver i retten. Så ble han permittert og har ikke fått erstatningen han har krav på

Brudd på likebehandling i ni av ti tilfeller

Når Fellesforbundet i Telemark er ute på byggeplasser, sier Stykket at de i ni av ti tilfeller avdekker at innleide ikke blir likebehandlet. Foruten lønn, kan det være reise, kost og losji, overtid, diett og bonus for akkordarbeid. I mange tilfeller betaler underentreprenøren korrekt sum til bemanningsselskapet, men pengene havner ikke alltid hos arbeiderne som har gjort jobben. Mange vet hva de har krav på, men våger ikke å si fra, fordi de frykter for å miste jobben.

– Når selv landets største entreprenør ikke klarer å følge loven, er det ikke rart at det glipper andre steder, sier Stykket, som mener veien å gå er å forby bemanningsbyrå i byggebransjen.

Debatt: «Frislippet av bemanningsbransjen var et historisk feilgrep»

L s også: Fellesforbundet krev innleige-forbod straks

Les også: Dette meinte Ap og Sp om innleige-forbod før valet. Og dette meiner dei no