Hva gjør en landbruksvikar?

Det er hardt å være bonde i Norge: Arbeidsdagen er endeløs, gjelda ofte skyhøy, og inntekten avhengig av været og regjeringen – i tillegg til markedets mange påfunn.

Så det er ikke rart at også bønder trenger ferie av og til, eller at de kan bli syke. Og da kan de innkalle vikar.

For eksempel Andreas Sveen. 30-åringen er ansatt i Namdal Landbrukstjenester og farter området rundt som leilighetsbonde, en jobb som passer ham utmerket.

– Jeg får jobbe med det jeg vil, og får betalt for det. Det er det ikke alltid bøndene gjør, sier han.

– Jeg har drømt om å ha min egen gård også, men jeg liker å kunne gjøre dette uten all risikoen som følger med.

Det har alltid vært litt uklart for Magasinet hva som er forskjellen på en landbruksvikar og en avløser.

Og det blir ikke lettere av at Sveen forteller at han er landbruksvikar og «sykdomsavløser».

– Jobben er egentlig den samme, men forskjellen er at en avløser gjerne bidrar på en fast gård, eller noen faste gårder, sier han.

Mens landbruksvikaren altså farter fra den ene til den andre, noe som gjør jobben temmelig allsidig.

– Det er jo forskjell på gårder, og på bønder, sier Sveen, og føyer til noe diplomatisk om at enkelte gårdbrukere gjerne vil ha ting «på sin måte». Og da får de det sånn.

Interessen for gårdsbruk har Sveen med seg fra barndommen i Nordland, med oppvekst på småbruk og besteforeldre som drev med sau og høns.

Han er utdannet agronom, men forteller at det ikke er noen formelle krav for å bli landbruksvikar, selv om en fagutdannet agronom nok vil komme foran i køen hvis de andre søkerne for eksempel er fagbladjournalister fra Oslo (for å ta et virkelig ekstremt eksempel).

Ellers er det noen egenskaper som er gode å ha med seg: Interesse for dyr, så klart, og interesse for maskiner – som det er mange av i moderne gårdsdrift – samt punktlighet.

Og så noe som ikke kommer som noen dramatisk avsløring her vi står på et gårdsbruk i Ytre Namdalen:

– Man må tåle å være ute i dårlig vær.