Hvordan står det til på norske brakker?

BERGEN: Alt var ikke like bra da tre fagforeninger for 10 år siden startet å sjekke brakkeforholdene i byen. Det er ikke perfekt over alt nå heller, men mye har blitt bedre. Særlig hos de store aktørene, sier brakke-aksjonistene.

Alle har krav på ordentlige brakkeforhold på byggeplassen. Her skal arbeiderne spise lunsj, skifte klær og gå på do. Slik var det ikke da Johanne Karlsen begynte som maler for 20 år siden.

Nå jobber hun i Unionen fagforening (Fellesforbundet), og tenker med gru tilbake på garderobene i starten av yrkeskarrieren.

– Som eneste jente på byggeplassen var jeg redd for å stille krav. Jeg skiftet på et kontor oppe hos byggeledelsen, og prøvde å finne en do som så ålreit ut. Det var slik det var, og man fant seg i det, sier hun.

Indre justis

Brakkeaksjonen kommer alltid uanmeldt, og i starten var det ikke alle som helt skjønte hva de drev på med.

Nå slipper de å forklare. Alle i bransjen følger med på aksjonens Facebook-side hva kollegaen driver med, og ingen vil bli hengt ut der.

Brakkerigger koster, og man kan lett mistenke kolleger for å spare på fasilitetene for å vinne anbud.

I dag står Veidekkes delegasjon klar til å ta imot aksjonistene fra de tre fagforeningene som deler på ansvaret: Fellesforbundet, Arbeidsmandsforbundet og EL og IT Forbundet.

Heldigvis var alt som det skal være – og vel så det.

Driftssjefen Thor Småbrekke er glad for å se dem. Her har de intet å skjule, og synes det er bra at fagforeningene gjør jobben med å ta dem som slurver.

Sjekklisten går ut på å se om det er rigget for nok personer, er det rent, toaletter nok, et sted å spise, varmt nok og om det er damegarderober.

Det siste har de hatt stort fokus på, noe som har ført til at det nå er krav om at det skal være separate dame- og herregarderober.

Fra stryk til sekser

Slik var det ikke for 10 år siden da de startet å patruljere.

På den første byggeplassen hadde noen elektriker-jenter hengt et rosa teppe mellom noen skap i fellesgarderoben for å kunne skifte i fred.

At aksjonen har hjulpet, kan beskrives ved at samme bedrift noen år senere vant prisen for «årets riggbedrift». En pris Brakkeaksjonen deler ut til dem som utmerker seg med gode brakker.

Verst hos de små

I andre enden av skalaen finner man de små aktørene. Johanne forteller om et besøk på et privat prosjekt i et finere villastrøk i Bergen for et år siden.

Her var det ingen brakke, og det var rigget i bygget de jobbet.

Toalettet i hjulriggen utenfor huset hadde bare kaldt vann og manglet lys og renhold.

I dette tilfellet sendte brakkeaksjonen avviksmelding til Arbeidstilsynet og Diskriminering- og likestillingsombudet med kopi til byggherre og riggansvarlig.

Leder i Unionen fagforening, Jorge Dahl, tror at brakkeaksjonen har hatt mye å si for at forholdene har bedret seg, og da særlig for jenter.

Han oppfordrer flere til å starte patruljeringen. Oslo og Trondheim er i gang, men her er det bare for flere å satse, sier han.

Alle har krav på en ordentlig brakke.