Norsk økonomi tåler høye strømpriser, mener NHOs sjeføkonom

Fredag la regjeringen fram tiltak for å hjelpe bedrifter gjennom strømkrisen.

De nye ordningene skal hjelpe rundt 20.000 bedrifter, antar regjeringen. Pakken koster staten tre milliarder kroner.

– Frykter konkursras

Næringsministeren, NHO, Virke og LO står sammen om forslagene om strømstøtte for bedriftene. Før fredagens presentasjon av de nye ordningene, kom det flere reaksjoner.

Leder Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet mener regjeringens forslag kan føre til et «ras av konkurser, utflagging og refusert verdiskapning», ifølge en pressemelding.

Det samme budskapet sendte partileder Bjørnar Moxnes i Rødt ut via pressesekretæren på Stortinget.

– Vi frykter fortsatt et ras av permitteringer og konkurser for seriøse bedrifter, spesielt i næringer som har basert seg på at tilgangen på rimelig energi fra norsk vannkraft er en konkurransefordel og et fellesgode i Norge, skriver Moxnes.

Han påpeker at det foreslåtte kortsiktige energitilskuddet slår først inn over 70 øre og begrenser seg til en andel av prisen.

– Det blir fortsatt svært dyrt i forhold til hva som har vært normalt i Norge. En kortsiktig støtte, med utsikt til å tegne fastprisavtaler til markedspris rundt nyttår, gir ikke den sikkerheten som trengs, ifølge Rødt-lederen.

NHO: Ingen trylleformel

NHO-direktør Ole Erik Almlid håper Stortinget støtter opp om forslagene, slik at bedriftene får penger raskt inn på konto.

– Hva sier du til Moxnes, som frykter konkursras, Almlid?

– Den bekymringen har vi også. Men nå håper vi at disse tre månedene hjelper mange. Bedriftene får penger inn på konto. Så ser vi hvor vi er i desember. Vi håper at vi da får et fastprissystem som fungerer. Hvis vi ikke har et godt fastprissystem som fungerer fra nyttår, må vi i desember se på om vi skal videreføre de nye ordningene, eller eventuelt lage nye ordninger.

– Er faren for konkurser over med dette?

– Nei. Denne ordningen er ikke perfekt. Noen faller utenfor ordningen av dem som burde vært innenfor. Det er alltid slik at når du velger målrettede ordninger som har kriterier knyttet til seg, så er det noen som ikke får hjelp. Det er ingen trylleformel for norsk næringsliv. Det er en hjelp nå til spesielt små og mellomstore bedrifter, så må vi jobbe mer for de store.

– Men er faren for konkurser mindre med denne nye ordningen?

– Ja, jeg håper jo at det hjelper bedrifter som ellers ville gått konkurs. Men det er ikke alle som får.

– Hva er du mest fornøyd med av det regjeringen foreslår nå?

– Helt avgjørende for NHO er den direkte tilskuddsordningen. Vi hadde ikke vært med på dette om ikke den ordningen kom på plass. Det blir direkte overføringer på konto til bedriftene. Der sto vi ganske alene, men vi måtte presse på for å få det på plass.

Strømpakke: Denne bedriften slo alarm. Se hvor mye jernstøperiet får i strømstøtte

Sjeføkonomen: Frykter ikke massekonkurser

Prosessen som førte fram til fredagens felles pressekonferanse med Virke, LO, regjeringen og NHO startet ifølge Øystein Dørum mandag 8. august.

Dørum er sjeføkonom i NHO og var arbeidsgiverorganisasjonens mann i en arbeidsgruppe som har jobbet med de nye ordningene for strømstøtte.

Han er den som har best kontroll på regnestykkene over hvor mange bedrifter som kan inkluderes i de nye ordningene, hvem som kan få støtte og hvem som kan falle utenfor, og hva alt vil koste, ifølge personer i NHO-systemet.

– Bedriftenes strømregning vil øke med 40 milliarder fra 2021 til 2022. Men de kan velte økte kostnader over i økte priser. NHO har aldri tatt til orde for en ordning der hele strømregningen vil bli betalt. Det ville vært å overkompensere bedrifter, det ville vært galt.

Problemene landet står i nå, skyldes en fundamental ubalanse i kraftmarkedet, understreker Dørum.

– Det er for høy etterspørsel etter kraft. De nye ordningene er som et columbi egg.

De fører ifølge sjeføkonomen til at bedriftene får penger til deler av strømregningen, men de får mer i støtte hvis de gjennomfører energieffektivisering. Som vil bidra til redusert etterspørsel etter kraft.

– Vi frykter ikke at strømkostnadene skal sende norsk økonomi i utforbakke. Vi frykter ikke at strømkostnadene skal føre til massekonkurser og masseledighet. Vi gjør ikke det, sier Dørum.

Han understreker at de nye ordningene i første rekke retter seg mot små og mellomstore bedrifter.

– Hvis NHO hadde ment at ordningene måtte være bedre for å unngå massekonkurser, da hadde vi bedt om mer.

– Så ordningene regjeringen legger fram nå, er et svar på det NHO ba om?

– Ja, det vil jeg langt på vei si. Ordningen vil hjelpe dem som rammes hardest. Men det er noen bedrifter med store økte strømutgifter som faller utenfor ordningen.

LO: Vil trygge arbeidsplasser

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier til FriFagbevegelse at hun er mest fornøyd med at det nå kommer en ordning som kan settes i gang raskt.

– Den vil trygge mange arbeidsplasser framover.

– Hva er du minst fornøyd med?

– I koronatida så vi dessverre at bedrifter med store overskudd fikk koronastøtte. Vi skulle gjerne sett enda strammere restriksjoner i denne runden. Vi fikk til et kompromiss og kan stille oss bak det.

LO-lederen sier hun nå forutsetter at NHO og Virke er tydelige overfor sine medlemmer på at dette er en ordning der fellesskapets midler skal brukes for å trygge arbeidsplasser.

– Vi vil reagere sterkt hvis vi ser eksempler på bedrifter som lemper kostnadene over på kundene, for så å få både i pose og sekk.