Flere får fri rettshjelp: – Staten skal stille opp når du trenger det

– Det har vært vanskelig å forstå hvem som har rett til fri rettshjelp, og det er det vi har prøvd å klarne opp i, sier justispolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer.

Fra 1. oktober gjelder nye endringer i rettshjelpsloven.

Flere typer saker omfattes av ordningen, og det skal bli lettere å forstå hvem som har krav på hjelp.

Fri rettshjelp er en statlig ordning som kan dekke hele eller deler av utgiftene til advokat.

Ordningen gjelder sivile saker, ikke straffesaker der man får forsvarer.

Det kan være saker som har stor betydning for den enkelte, som ubetalt lønn, utlendingssaker eller saker mot Nav og barnevernet.

Vil gjøre det tydeligere

Gruer mener det tidligere har vært vanskelig å vite hvem som har krav på fri rettshjelp.

– Det har vært en viktig sak å få gjort noe med loven. Samtidig er det enda viktigere at lovendringene faktisk innføres og ikke bare vedtas. Det skjer med mange lovendringer nå, sier hun. 

I oktober i fjor ble det innført nye regler for hvem som kan få fri rettshjelp ut fra økonomien sin.

Tidligere var det faste grenser for inntekt og formue.

Nå vurderes det hvor mye den enkelte har råd til å betale. Personer med utgifter til barn får også fradrag i beregningen.

Regjeringen anslo at endringene ville føre til at andelen husholdninger som kan få behovsprøvd rettshjelp, øker fra rundt 16 til 33 prosent.

Egenandelen ble også endret. Hvor mye man må betale selv, avhenger av betalingsevnen.

Egenandelen kan være fra én til 99 prosent av advokatutgiftene.

Kan koste hundretusener

Gruer mener det handler om mer enn hvor mye penger folk har.

– Dette handler om folks tilgang til rettsstaten.

En rettssak kan koste flere hundre tusen kroner. For folk som ikke har råd til advokat, kan det derfor være vanskelig å få prøvd saken sin.

Fri rettshjelp kan gis på to måter. Fritt rettsråd er hjelp fra advokat utenfor domstolene. Fri sakførsel er støtte til advokat når saken behandles i retten.

Gruer mener det er viktig at folk får vite om de har krav på hjelp før de setter i gang.

– Jeg håper endringene gjør det lettere for advokatene å si til folk som kommer om de har krav på fri rettshjelp eller ikke. Det er en usikkerhet jeg har møtt mye i dialog med advokater.

Hun peker på at det ikke alltid er mulig å få godkjent rettshjelpen på forhånd.

– Så det er veldig viktig med tydelighet.

Vil se hvordan loven fungerer

Rettshjelpsloven trådte i kraft i 1981. I 2025 ble det altså gjort store endringer i ordningen.

Endringene som trådte i kraft 1. oktober, bygger videre på dette arbeidet. Blant annet endres reglene for rettshjelp i utlendingssaker.

Målet er at det skal bli lettere å forstå hvilke regler som gjelder.

Det gjøres også endringer i reglene for når noen kan få rettshjelp selv om de ikke oppfyller de vanlige vilkårene.

Gruer mener det er viktig å se på hvordan endringene fungerer i praksis.

– Det handler om at man tar tilbakemeldingene på alvor. Det har vært mye usikkerhet rundt loven. Men det hjelper ikke alltid å endre loven før vi har sett hvordan det fungerer.

Regjeringen har anslått at de nye reglene vil koste staten rundt 29 millioner kroner ekstra. Det er usikkert hvor mange flere saker endringene vil føre til.

Gruer mener det nå er mulig å rette mer oppmerksomhet mot hvilke saker folk skal få hjelp i.

– Vi har endelig kunnet slutte å kun tenke på lønnsnivå på de som kommer for hjelp, men hvilke saker som burde inkluderes i loven og hva vi bør gi hjelp til.

Hun viser også til at staten og Advokatforeningen har blitt enige om advokatenes betaling for oppdrag med fri rettshjelp.

Fra 1. januar økte timesatsen med 60 kroner, til 1365 kroner. Avtalen innebærer også at satsen skal øke i takt med prisveksten, og at et offentlig utvalg skal gå gjennom ordningen.

– Det handler også om at vi kan slutte å snakke så mye om penger, men mer om hvilke saker vi skal ta. Det er veldig befriende, understreker hun. 

– Staten må stille opp

Gruer er fersk som Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson.

Hun sier rettshjelp er en del av et større spørsmål om tilliten til rettsstaten.

– Bakgrunnsteppet her må jo være at færrest mulig ender opp i situasjoner som gjør at de trenger fri rettshjelp, men det vet vi at skjer. Og når det skjer, må staten stille opp.

Hun trekker fram mennesker som tidligere kunne falle utenfor ordningen fordi de tjente litt for mye.

– Som unge uføre som ved forrige lov ikke fikk rettshjelp fordi de tjente for mye.

Grensen for hvem som kan få behovsprøvd rettshjelp, er nå knyttet til folketrygdens grunnbeløp. Det betyr at grensen justeres når grunnbeløpet endres.

For å få hjelp kan du som hovedregel ikke tjene mer enn fem ganger folketrygdens grunnbeløp, som tilsvarer rundt 682.745 kroner i året. 

For Gruer handler det om at folk skal få hjelp til å bruke rettighetene sine når de trenger det.

– Min jobb som justispolitisk talsperson, og som gjennomsyrer hele rettshjelpsloven, er at samfunnet skal stille opp når du trenger det. Det så vi at var underprioritert i mange år, sier hun og understreker:

– Rettsstaten er hele grunnmuren for at vi kan leve frie liv i Norge.