Simula skal lære lærerne koding

Digitalisering er et moteord for tiden, og særlig begrepet «digital kompetanse». Men så var det å komme fra ord til handling. Marianne Aasen, direktør i Simula School of Research and Innovation, mener det er på tide å komme i gang, men savner orden i kaoset.

Etter alle årene med prat, haster det nå med å få på plass det som gjør at digital kompetanse «blomstrer opp». Aasen har mange spørsmål. Hvem gjør hva for å bringe til veis digital kompetanse? Eller skal alle som kan, gjøre litt hver? Om ikke det blir for klattete?

– Hvis vi skal få til det digitale løftet som etterspørres, og da snakker vi om veldig mange grupper som skal løftes, må mange gjøre mer. Simula kan gjøre noe. Hos oss er det masse folk som kan koding, og dette er ressurser vi kan bruke til å lære det bor til andre, sier Aasen.

Lær lærerne koding

«Lær kidsa koding» har kommet på manges lepper. Og programmering skal ikke lenger bare være valgfag, det skal rett inn i fag som matematikk, naturfag og norsk, slik at ungdomsskoleelever kan programmere en adjektivhistorie, til glede både for de som synes data er gøy og de som synes norsk-faget er gøy. «Alle barna skal lære programmering» sa politikerne, og så satt byråkratene igjen og tenke «jaha, hva gjør vi nå?»

Simula Resarch Lab (se egen undersak) vil gjerne bidra, og starter nå kurs for lærere.

– Vi kasta oss på en måte litt inn i det, sier Aasen.

Simulas utdanningsavdeling har inngått et samarbeid med nærkommunen, Bærum, der de ønsker å tilby kommunens ungdomsskolelærere henholdsvis krasjkurs på 2x3 timer og intensivkurs på 40 timer i programmeringsspråket Python, som i samarbeid med lærerutdanningene gir studiepoeng for lærerstudenter og som kan tas som videreutdanning.

(Artikkel fortsetter under bildet)

Uavklarte spørsmål

Aasen, som erkjenner at hun er noe rusten på koding, har selv testet ut deler av intensivkurset og lært seg å programmere adjektivhistorie i Python. 40 timer blir nok til å lære lærerne det de skal lære sine elever i valgfag, men om det er nok med tanke på de kommende læreplaner, vet ikke Simula ennå.

Selksapet vurderer om kurset også kan brukes som etter- og videreutdanning for andre grupper, som forskere i Sintef uten programmeringskunnskap eller andre selskaper med etterutdanning på dagsordenen. Simula kan se for seg andre kurs enn bare Python også. Grunnkurs i IKT, krasjkurs i IT-sikkerhet eller kurs innen digital dannelse og etikk.

Det gjenstår å se hvordan det her skal finansieres. Akkurat Bærums lærere har Simula påtatt seg som en del av sitt samfunnsoppdrag, men det finnes jo også mer pengesterke aktører som kan betale for seg. Skal NHO-sjefen, LO-sjefen eller Statsminister åpne lommeboka? Eller kan det bli et spleiselag?

– Vi har flinke folk her, både studenter på master og doktorgradsstudenter, som vi kan bruke til undervisning. Men hva slags betaling skal vi ha for det, hva kan vi legge i potten selv og hvordan kan det organiseres? Om lærere skal på kurs, må de jo for eksempel også ha vikar mens de er på kurs, sier Aasen om noen problemstillinger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Etterlyser politikk

Hun luftet sine spørsmål og tanker overfor LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og hans LO-kollegaer Ståle Dokken, Tor Jørgen Lindahl, Onur Safak Johansen og Geir Aasen fra EL og IT Forbundet, som var på bedriftsbesøk forrige uke.

Gabrielsen tror trepartsmodellen blir viktig for å få alt til å ramle på plass. Han mener «Lær kidsa koding» er en ting, men at et digitalt kompetanseløft også må omfatte alle landets arbeidsplasser. LO-lederen savner konkret politikk. Han mener det å be 2,5 millioner arbeidere om å være framoverlente ikke er noen god politikk.

Arbeidsgivere skal sørge for at de ansatte har kompetansen som trengs, påpeker han, men for et lite snekkerfirma er det ikke nødvendigvis åpenbart at ny teknologi kan bli relevant. Etter- og videreutdanning vil dessuten innebære å ta folk ut av arbeidet for kortere eller lengre tid, ifølge Gabrielsen, og bør tilpasses slik at den kan kombineres med jobb.