Rødt refser regjeringen: – Det har gått tre år 

– Det er mye penger å tjene på å redusere arbeidsforholdene til arbeidsfolk. De som vil utnytte arbeidsfolk, er grenseløst kreative og ofte to skritt foran oss som lager lovene, sier Rødt-lederen til FriFagbevegelse.

Tre års ventetid

I 2023 fikk Rødt med seg Stortinget på å be regjeringen om å gjennomgå arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale» etter at det ble avdekket smutthull i regelverket for innleie.

Regjeringen har så langt ikke lagt fram noen lovendringer. Nå har det gått tre år.

– Vi har ikke hørt noe fra regjeringen. Derfor foreslår vi nå en konkret innstramning, sier Marie Sneve Martinussen. 

Rødt foreslår at regjeringen iverksetter en grundig og helhetlig gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av «tariffavtale» og «tillitsvalgt».

Dette skal skje sammen med partene i arbeidslivet. Partiet vil at regjeringen skal komme med forslag til endringer i loven.

Får bekymringsmeldinger

Hovedregelen fra 2023 er at arbeidstakere skal ansettes fast direkte i bedriften. Innleie fra bemanningsbyråer kan lovlig avtales lokalt hvis følgende er oppfylt:

• Bedriften har tariffavtale med en fagforening som har minst 10.000 medlemmer og såkalt innstillingsrett. Dette gjelder LO, YS, Unio, Akademikerne, Nito og Lederne.

• Bedriften har avtale med tillitsvalgte i virksomheten om innleie.

Tilbakemeldinger fra fagbevegelsen til Rødt er at det pågår en evig jakt etter å komme seg rundt regelverket for innleie i arbeidsmiljøloven. 

Det har hun selv fått høre fra LO-forbundene Fellesforbundet, EL og IT Forbundet og andre som organiserer innenfor bygg og anlegg og lagerselskaper. 

– Det dreier seg om selskaper som verken snakker med reelle tillitsvalgte eller forholder seg til reelle tariffavtaler, sier Martinussen.

Misbruker smutthull

Når det sås tvil om hva det betyr å ha en tariffavtale og hva det betyr å være tillitsvalgt, har man nærmest designet en mulighet for smutthull i arbeidsmiljøloven, mener Rødt.

– Omgåelser av innleiereglene svekker rettighetene til arbeidsfolk og undergraver den norske modellen, mener Marie Sneve Martinussen.

Smutthullet er også blitt misbrukt. Ett eksempel er fra oljeindustrien.

FriFagbevegelse har tidligere skrevet om innleie av arbeidskraft i bedriften Kaefer Energy for arbeid på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.

Bedriften inngikk avtale om innleie med verneombudet på installasjonen og ikke med de tillitsvalgte i Fellesforbundet som hadde tariffavtale på dette området.

Egen omgåelsesregel

Martinussen sier at arbeidslivet ikke trenger flere smutthull. 

– Når Stortinget strammer inn regelverket, må ikke useriøse selskaper kunne organisere seg rundt loven, mener Rødt-lederen.

Derfor tar partiet også til orde for en egen omgåelsesregel i arbeidsmiljøloven. 

Målet er å kunne å slå ned på kreative avtaler og selskapskonstruksjoner som formelt følger lovens ordlyd, men som i praksis undergraver arbeidstakernes rettigheter. 

– Det er litt rart at arbeidsmiljøloven ikke har den samme regelen som skatteloven, sier Martinussen, og legger til at forslaget følger det Fougner-utvalget gikk inn for i 2021.

Utvalget var satt sammen av partene i arbeidslivet og skulle se på framtidas arbeidsliv.

– En slik regel vil gjøre det lettere for domstolene å stoppe omgåelser som svekker arbeidstakernes rettigheter, slår Martine Sneve Martinussen fast. 

Regjeringen: – Ikke behov

Statssekretær Line Eldring (Ap) skriver i en e-post at regjeringen har fulgt opp problemstillingen, blant annet ved at partene i arbeidslivet ble innkalt til et møte av daværende arbeidsminister Tonje Brenna i 2024.

Tilbakemeldingen fra partene var følgende:

• Omgåelse av fagforeningstillitsvalgte er lite utbredt

• Tariffavtalene begrenser i de fleste tilfeller adgangen til å inngå avtale med andre representanter

– På bakgrunn av dette har vi ikke sett behov for en gjennomgang eller endring av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene «tillitsvalgt» og «tariffavtale», sier Eldring.

Følger med

Hun understreker at begrepet tillitsvalgt også er forankret i partenes egne avtaleverk, i tillegg til i arbeidsmiljøloven.

– Norge har et sterkt og velfungerende partssamarbeid, og det bør være rom for at uenigheter løses innenfor det systemet. Det er den beste måten å bygge opp under det samarbeidet vi er så stolte av, sier Eldring. 

– Samtidig er det viktig for regjeringen at lovverket ikke undergraver det organiserte arbeidslivet. Vi vil derfor fortsette å følge med på hvordan regelverket fungerer i praksis, og vurdere om det er behov for ytterligere oppfølging, understreker hun.