Frykter for lav Norgespris kan gå ut over  strømsparing og arbeidsplasser

- Vi ønsker rimelige, forutsigbare priser på strøm. Tolv og en halv prosent er en merkbar økning på en vare folk er avhengige av i hverdagen, så det er klart det gir reaksjoner, sier Morten Bildøy, nestleder i EL og IT Forbundet. Likevel advarer han mot å gjøre det mer ulønnsomt å energieffektivisere.

 LO-leder Kine Asper Vistnes og Fellesforbundets leder, Christian Justnes, kaller mandag regjeringens forslag om å øke nivået på Norgesprisen fra nyttår med 12,5 prosent for uklok.

 Morten Bildøy, nestleder i EL og IT Forbundet, LOs sjette største forbund med rundt 44.000 medlemmer, følger ikke helt opp den linjen.

Selv om forbundet har landsmøtevedtak på at de ønsker rimelige og forutsigbare priser på strømmen, har forbundet også andre hensyn å ta, ikke minst overfor egne medlemmer. 

Økte byggekostnader

EL og IT Forbundet organiser mange medlemmer som jobber med energieffektivisering. I dag sliter vi med å nå målsetningene om å bruke mindre strøm, skriver Norges Vassdrags- og Elektrisitetsdirektorat (NVE). Det gjelder særlig strømbruk i bygninger.

I 2015 var strømforbruket i norske bygg i overkant av 65 TWh og det må reduseres til rundt 55 TWh i 2030 for å nå målet om en reduksjon på 10 TWh.

 – Vi trenger mer energieffektivisering framover. Kostnadene ved å gjøre tiltak har økt mye de siste årene. Byggekostnadene alene er rundt 40 prosent høyere enn i 2020. Samtidig har Norgespris gjort strømmen mye billigere, og den koster det samme uansett når på døgnet du bruker den. Da blir det lite å tjene på å spare strøm, og lite jobb for medlemmene våre som jobber med dette, sier Bildøy.

 – Jeg forstår reaksjonene, men vi må huske hvor vi kom fra. For ett år siden lå spotprisen på Sørlandet på rundt 88 øre. Da ble en Norgespris på 40 øre sett på som et godt tiltak. Nå er spotprisen det dobbelte. En Norgespris på 45 øre er fortsatt en brukbar avtale for husholdningene, sier han.

Bunnen falt ut av markedet

 Norgesprisen har til nå betydd et tak på 50 øre per KWh - inkludert moms - for strømkunder som har valgt dette.

Blir strømprisen for lav og kostnadene for å gjøre tiltak for høye, blir strømsparing fort en salderingspost.

Det går ut over installatører som har spesialisert seg på tiltak som skal få strømbruken ned, som smarthusløsninger og alternative energiformer.

Ett eksempel er solenergi. Der falt bunnen ut av privatmarkedet omtrent samtidig med innføringen av Norgespris. Etter toppårene 2022 og 2023 meldte solenergibransjen for ett år siden om et dramatisk fall i investeringsnivået på mellom 80 og 90 prosent. Bransjen forklarte dette med innføringen av Norgespris.

  – Jo større avstanden blir mellom Norgespris og markedspris, jo mindre lønner det seg å spare strøm. Investerer vi for lite i energisparing over tid, får vi mindre strøm til overs. Det gir høyere kostnader for industrien og resten av næringslivet, som må kjøpe strømmen i markedet, avslutter Bildøy.