Flere arbeidere organiserer seg – høyeste nivå på 25 år

Det er andre år på rad at organisasjonsgraden har økt.

Nivået er nå på det høyeste på 25 år. Det viser en rapport fra Fafo som legges fram sammen med statsbudsjettet onsdag.

For arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) er dette veldig gode nyheter.

– Det viser at flere velger å stå sammen på jobben. Det gjør arbeidslivet tryggere og mer rettferdig. Det gjør også Norge sterkere, sier hun til FriFagbevegelse.

Nøyaktig 52,6 prosent av alle arbeidstakere i Norge er organisert i et fagforbund, ifølge rapporten.

Nær halvparten av de som er organisert, er medlem av LO. 

Det liker LO-leder Kine Asper Vistnes veldig godt.

– Denne regjeringen vil jo ha et organisert arbeidsliv og den norske modellen, sier LO-lederen til FriFagbevegelse.

Vil trekke fram ungdommen

Arbeidsministeren og LO-lederen møter hverandre halvveis mellom hvert sitt tilholdssted. Men avstanden er ikke stor mellom regjeringsbygget og Folkets Hus.

– Det betyr noe for folk at det lønner seg å være organisert. Ikke bare for den økonomiske fordelen de får, men også politisk. Så dette er veldig positivt, sier Vistnes.

– Det er vel også fint å se at LO holder stand som den desidert største av organisasjonene?

– Det er kjempebra. I så måte vil jeg først og fremst trekke fram ungdommen. Vi øker spesielt medlemstallet blant ungdom. Det er positivt, sier hun.

– Vi vil hele tiden ha enda flere inn i LO-familien. Men vi ser også at det er enkelte områder hvor det er mer krevende enn andre. Det er også selvsagt konkurranse om medlemmene. Men alt i alt er vi fornøyd, sier hun.

Det er ikke alle yrkesgrupper det er lett å holde inne i varmen.

– Vi har noen bransjer som er mer preget av at flere bytter jobb. Blant annet innen service, handel, hotell-og restaurantbransjen. Men vi ser også at det er yrker hvor det går an å få til noe. Vi har veldig mange gode tillitsvalgte. Men vi må aldri hvile på noe, sier Vistnes. 

Gledelig

Stenseng synes det er spesielt gledelig at organisasjonsgraden øker for begge parter.

 – Høy organisasjonsgrad betyr sterke parter som kan ta ansvar. Både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Det har tjent oss godt i over hundre år, poengterer Stenseng. 

– I arbeidslivet finner vi løsninger i trepartssamarbeidet. Å ha sterke organiserte på begge sider er derfor viktig for å lykkes. Begge parter har sterk interesse av det, sier arbeidsministeren. 

Hun påpeker at det er helt bevisst at regjeringen fører en politikk som bygger opp under det organiserte arbeidslivet, med sterke fagforeninger og tillitsvalgte. 

– Enten det gjelder innleieregelverk som skal sikre faste stillinger eller en   arbeidsmiljølov som blir fulgt. Er du organisert har du en sterk fagforening i ryggen, påpeker statsråden. 

Har ligget stabilt

Organisasjonsgraden for arbeidstakere har ligget nokså stabilt på rundt 50 prosent i lang tid. 

Ifølge Fafos beregninger økte organisasjonsgraden for første gang fra 50,5 prosent i 2023 til 52,1 prosent i 2024.

Nå viser Fafos nyeste tall for 2025 en ytterligere økning på 0,5 prosentpoeng i 2025 til 52,6 prosent. Det er høyeste organisasjonsgrad for arbeidstakere siden tusenårsskiftet.

I samme periode har det også vært en klar økning i organiseringen blant arbeidsgivere i privat sektor, fra i overkant av 50 prosent i 2000 til 76 prosent i 2025. 

Det er også viktig for trepartssamarbeidet. Hele den norske modellen i arbeidslivet bygger på at det er både sterke fagforeninger og sterke arbeidsgiverorganisasjoner. 

Stenseng synes det derfor er svært gledelig at organisasjonsgraden øker både blant arbeidstakere og arbeidsgivere. 

Skattefradraget viktig

Stenseng hevder å ha belegg for at skattefradraget for fagforeningskontingenten har bidratt til økt organisasjonsgrad.

Nordisk forskning, spesielt arbeidet til Anders Kjellberg, viser at når økonomiske fordeler ved medlemskap svekkes, faller ofte organisasjonsgraden. 

Det har størst betydning for nykommere på arbeidsmarkedet og personer med svakere tilknytning til arbeidslivet. 

Det er imidlertid stor uenighet om viktigheten av fagforeningsfradraget blant de politiske partiene.

Ap, Sp, SV og Rødt – kjent i Norge som de rødgrønne partiene – er svært positive til ordningen med skattefradrag for medlemskap i fagforeninger.

Høyre er mer skeptiske, og vil ha fradraget på et lavt nivå. Frp er svært negative til fradraget. 

Arbeidsminister Kjersti Stenseng mener imidlertid at skattefradraget er en viktig årsak til at arbeidstakere velger å organisere seg.

– Derfor har regjeringen også prioritert å øke skattefradraget. Vårt mål er å øke det til minst 10 000 kroner i denne stortingsperioden, sier hun til FriFagbevegelse. 

Skattefradraget var 3 850 kroner i 2021, og er økt jevnlig. I år er fradraget på 8 700 kroner. Arbeidsgivere som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner nyter også godt av skattefradrag fra medlemskontingenten. 

Frykter politisk skifte

LO-leder Kine Asper Vistnes legger ikke skjul på at hun frykter en ny holdning ved et eventuelt regjeringsskifte om tre år.

– Vi vet at Frp og Høyre har en helt annen arbeidslivspolitikk. De har blant annet vært helt tydelige på at de ønsker å slippe mer opp for midlertidige ansettelser. Vi ser også at det å slippe fagforeningene til ved bordet når det skal utredes store politiske saker sitter lenger inne. Jeg er glad for at Ap-regjeringen vil underbygge alle punktene som Kjersti trekker fram i arbeidslivspolitikken. Det er veldig bra og treffsikkert. Fagforeningsfradraget er ikke det alene som gjør at folk organiserer seg. Men føyer seg inn i en helhetlig politikk, sier Kine Asper Vistnes. 

– I vår plan for Norge vil vi legge til rette for å øke organisasjonsgraden videre, De gir bedre forutsetninger for et trygt og godt arbeidsliv, sier Kjersti Stenseng.