Tone og Torhild forteller historiene om «De elektriske damene»

Lørdag trekkes de ukjente kvinnelige historiene frem på Teknisk museum i Oslo.

– De to første kvinnelige telegrafistene var to søstre fra Larvik, som i 1857 fikk et tremåneders kurs før de kunne begynne, så jobbet de på Vallø i Tønsberg og så i Skien, deretter giftet hun ene seg, mens søsteren flyttet til Oslo og ble i yrket i 32 år til hun gikk av med pensjon, forteller konservator Tone Rasch og museumspedagog Torhild Skatun.

De brenner av engasjement rundt de mange fortellingene om kvinnene som jobbet med teknologi, telegrafi, telefoni og industri og som endret Norge fra bondesamfunn til industrisamfunn på 18- og 1900-tallet.

I anledning den Internasjonale Kvinnedagen arrangerer Teknisk museum nå på lørdag en times omvising i museets nye utstilling - ENERGI i klimakrisens tid - med spesiell vekt på kvinnenes betydning i energihistorien.

Og kvinnene sto sentralt da telegrafen og elektrisiteten kom til Norge i siste halvdel av 1800-tallet - ikke minst som pålitelig - og rimelig - arbeidskraft.

I Telegrafverket økte antall kvinnelige ansatte jevnt og trutt frem mot 1890-tallet. Det var et statlig ønske om å gi ugifte kvinner et levebrød så de kunne forsørge seg selv.

Hollerith-maskinen

Teknologioptimismen var stor og nordmenn var flittige besøkende på verdensutstillingene der de nyeste oppfinnelsene ble vist fram.

I 1893 fant amerikaneren Hermann Hollerith opp den første elektriske hullkortmaskinen og to av disse maskinene ble kjøpt inn av Statistisk Centralbureau til folketellingen i 1900. Holleriths selskap er forøvrig forløperen til dagens IBM.

Hollerith-maskinene ble under folketellingen betjent av de såkalte elektriske damene.

– Den er sjelden og interessant for disse elektriske damene, de ble faktisk kalt det, ble valgt ut trolig fordi dette ble ansett som egnet arbeid for kvinner med sans for nøyaktighet. Og de jobbet i skift, forteller Rasch.

Det var i første rekke de ugifte kvinnene som ble rekruttert inn arbeidslivet. Og etterhvert også kvinner fra arbeiderklassen, ikke bare borgerskapet.

Forbudet mot å ansette gifte kvinner ble opphevet i Televerket i 1910.

De første telefonselskapene i byene var private, men da Televerket ble etablert var det behovet for lengre og ikke minst mer kostbare landsdekkende forbindelser som var utslagsgivende.

Etterhvert som telefonapparatene ble vanligere ble det etablert telefonsentraler i bygd og by og da var det i all hovedsak kvinnene som betjente sentralbordene.

Mennene var derimot fortsatt sjefene.

Enklere liv med kraft og strøm

Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 regnes som den første store streiken i norsk arbeidsliv og som forløperen til opprettelsen av det organiserte arbeidslivet og ti år senere til LOs stiftelse.

Fyrstikkarbeiderne var i hovedsak kvinner som jobbet under helseskadelige forhold og som krevde endringer både i lønn og arbeidsforhold.

Elektrisitetens fremvekst i Norge betød også endringer for kvinner i hjemmene, de første gatelysene gjorde det tryggere for kvinner å ferdes etter mørkets frembrudd, de elektriske komfyrene gjorde matstellet enklere.

Men det var fortsatt kvinnearbeid å sørge for brensel til hjemmet, så ett av bildene i utstillingen viser en husmor som sleper en sekk med kull på en slede under krisetiden i forbindelse med 1. verdenskrig.

Teknisk museum viser også fram andre kvinnelige historier, blant annet deler av Katti Anker Møllers Barselhjemsutstilling fra 1916, og historien om kvinnesaksforskjemperen Betzy Kjelsberg, som var Norges første kvinnelige fabrikkinspektør.

Hun regnes som en av de mest innflytelsesrike kvinnene i norsk politikk og arbeidsliv i første halvdel av 1900-tallet.

Før henne var Dorotha Biseth, en av lederne på Hjula Væveri, en karrierebevisst kvinneleder på 1800-tallet.

– Kvinnene utgjør en viktig del av norsk industrihistorie og de har vært med hele veien, sier Tone Rasch og Torhild Skatun.