– Ansatte må ikke forveksle religiøsitet med radikalisering

– Hovedbudskapet mitt er at ansatte ikke må forveksle religiøsitet med radikalisering, sier David Hansen, førsteamanuensis ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS.

I revidert statsbudsjett fikk KRUS ekstra midler til å styrke kunnskap og opplæring om radikalisering, voldelig ekstremisme og forebygging i fengslene. Hansen er en av de ansatte som arbeider med tematikken. I det siste halvåret har han reist rundt til ulike soningssteder for å holde foredrag om radikalisering.

Folk med innvandrerbakgrunn er også norske

For mange fengselsbetjenter kan det være enklere å forholde seg til høyreekstreme. Det har de gjort lenge, men innsatte i varetekt eller dømt for voldelig ekstremisme av islamistisk karakter, er relativt nytt i norske fengsler.

– Mitt andre budskap er at vi må se på nordmenn med annen etnisk familiebakgrunn som nordmenn, og ikke som utledninger. Hvis de ikke har opplevd å bli sett på som norske før, skal de i hvert fall oppleve det i fengsel, sier Hansen og legger til at KRUS tilbyr ansatte et etterutdanningskurs med fokus på radikalisering.

Les også: Domfelte mener ansatte har for lite kunnskap om radikalisering

Gjør gode risikovurderinger i norske fengsel

På forsiden av flere europeiske aviser kan en lese at fengsler er arnesteder for radikalisering. David Hansen understreker at vi er veldig langt unna den virkeligheten i Norge.

– Norsk kriminalomsorg er gode til å gjøre risikovurderinger når de plasserer innsatte.

Les også om LO-skretæren Renee Rasmussen som slår alarm for kuttene i kriminalomsorgen.

Religiøs søken kan føre til radikalisering

Forskeren er opptatt av hvilke forhold bak murene som kan stimulere til økt grad av radikalisering.

– Mange innsatte opplever det som en dramatisk situasjon å komme i fengsel, og noen kan bli sårbare for påvirkning. Soning generelt, tap av identitet, tap av venner og tap av frihet er indre faktorer som kan være med på å dytte innsatte i en religiøs søken.

Ekstern faktorer kan være sterke karismatiske ledere, brev, bøker og Internettilgang. For noen vil en slik religiøs søken kunne medføre en grad av radikalisering, men selvfølgelig ikke for alle.

Les også: Forsker Lars Gule om ekstremisme

Anbefaler besøk av imam

David Hansen forteller at forskning viser at fengsler som tilrettelegge for utøvelse av islam får færre radikale uttrykk. En vei å gå er å gi innsatte mulighet til å utøve sin religion. Han forstår at det kan være utfordrende for fengslene med en muslimsk innsatt som vil be fem ganger om dagen, feire islamske høytider, som bare spiser halalmat og som kanskje ikke vil ha en kvinnelig betjent inn på cella.

– I fengslene må det være rom for å ha prate om religion. Det kan være utfordrende for det kan utfordre vårt eget verdisyn.

– Det er viktig at fengslene har gode avtaler og kartlegger hvilken kompetanse de trenger. Kanskje de har mulighet til å få besøk av en imam?

Innlåsning fører ikke til dialog

Forskeren skryter av kriminalomsorgen.

– Med gode fengselsansatte som følger opp innsatte og tilbyr et bredt spekter av aktiviteter er man på god vei til å motvirke radikalisering, sier Hansen.

Mange ansatte NFF-magasinet har vært i kontakt opplever hektiske dager hvor de ikke har tid til den gode samtalen med innsatte. Hansen advarer med å neglisjere innsatte som har behov for å snakke.

– Hvis vi bare låser folk inne og lar dem sitte på cella, lukker vi muligheten for dialog og til å gjøre jobben vår som er å bistå den innsatte sånn at han ser alternativer til vold.