Dette er en sak fra
NFF-Magasinet
Vi skriver om ansatte i fengsel og friomsorg.
Les mer fra oss
Partiene svarer om psykisk helse i fengslene:
Fengslene har blitt oppsamlingspunkt for tung psykiatri. De ansatte i Skien fengsel ønsker seg et politisk flertall som gir dem nok ressurser til å hjelpe.
– Mange innsatte kommer hit med traumer i bagasjen. Vi har hatt tidligere barnesoldater, de drar med seg hele fortida si inn til soning, forteller fengselsbetjent Jeanette, som ikke ønsker etternavnet på trykk.
Etter hvert som sykehuspsykiatrien har stengt ned døgnplassene sine, ender flere syke opp på lukket fengselsavdeling isteden. Det er neppe det rette stedet, skal vi tro fengselsbetjentene i Telemark fengsel, Skien avdeling. De jobber på høyeste sikkerhetsnivå med 82 mannlige innsatte.
HVA SIER PARTIENE OM FENGSELSPSYKIATRIEN? SE LENGER NEDE I SAKEN
Jeanette har vært ansatt i her siden starten av 2000-tallet og ser ei klar utvikling: Mer psykiatri, mer kompliserte forhistorier, mer krevende arbeidshverdag. Etter at de fleste med kortere dommer har begynt å sone hjemme med fotlenke, fylles plassene i Skien av innsatte dømt for grov vold, drap og seksuelle overgrep. Fengselet har fortsatt svært tidsbegrenset tilgang til psykolog og psykiater. De ansatte har store forventninger til et nyvalgt storting: Noe må gjøres.
Psykisk syke fanger kommer i retur: – Situasjonen er uholdbar, advarer de ansatte
Høyre gikk i 2013 til valg med planer om et nasjonalt løft for psykiatrien. Ila fengsel og forvaringsanstalt får sin egen påkostede enhet beregnet på noen av de tyngste tilfellene. Men i Skien har de ikke merket et bredt løft.
– Vi har blitt bedre på å kartlegge folk ved fengsling, så vi vet mer om behovene deres. Spørsmålet er hva vi så gjør. Vi har ikke psykiatrikompetanse og er ikke behandlere, sier Jeanette.
De har psykolog og psykiater inne noen timer i uka. Men konsultasjonstida er ikke lang, ofte bare til klokka 13.
– Vi kunne gjerne hatt en fast psykiater eller psykolog her på heltid. Vi kommer til kort, sier Jeanette.
Det er onsdag og en måned til valget. Betjentene virker engasjerte. Samtlige av de sju inne på vaktrommet har opplevd uønskede hendelser på jobb som har satt en støkk i dem.
– Ikke daglig, men det skjer stadig. Selvdrap, og forsøk på det, utagering, hyling og skriking, spytting, kasting av avføring. Men jeg har valgt dette yrket og trives med jobben, sier Jeanette, som opplever god støtte fra kollegene.
– Jeg gruer meg ikke til å gå på vakt, men iblant kjenner man at man er sliten.
Tar sitt eget liv: 43 selvmord bak murene på 15 år
Saken fortsetter under bildet.
Innsatte de sender til psykiatrisk behandling, kommer ofte i rask retur fra spesialisthelsetjenesten: Den innsatte var ikke syk nok, eller så vanskelig å behandle at han ikke kan legges inn. Ofte handler det om permanente personlighetsavvik, ikke sykdom som kunne vært behandlet. Ifølge en undersøkelse ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i 2014, hadde 73 prosent av et representativt utvalg innsatte i norske fengsler klare tegn på personlighetsforstyrrelse, 42 prosent hadde en angstlidelse og 23 prosent en depressiv lidelse.
Fengselet i Skien har ei egen celleavdeling med særlig høy sikkerhet (SHS). Her har fengselet under sittende regjering fått midler til å oppbemanne, i takt med økende trykk. Men ressursbruken går med til ren sikkerhet når den innsatte er ute av cella, forteller fengselsbetjentene, ikke til å drive miljøarbeid.
Det kan være tøft å høre på og ta inn over seg hvordan innsatte har hatt det gjennom oppveksten og voksenlivet, forteller fungerende leder for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund i Skien fengsel, Kenneth Gunleikskås. Men det er jobben deres å prate med innsatte om disse tingene, selv uten utdanning som spesialisthelsepersonell. En kollega med lang fartstid oppsummerer den politiske situasjonen før valget:
– Det betyr lite for politikerne hva vi driver med i fengslene, for det er ikke en sak du vinner stemmer på; De tjener ikke noe på det politisk. Vi savner trøkk ovenfra, inkludert fra direktoratet, om hva vi skal drive med. De virker mest opptatt av å registrere hendelser for å kunne ha ryggen fri i tilfelle noen reiser sak, ikke å gjøre noe med årsakene. Jeg opplever at mye av det positive som skjer, er drevet fram nedenfra gulvet, og at vi må styre det selv.