Unge faller fra i kriminalomsorgen: Dette vil NFF Ung-lederen gjøre

Lønn, pensjon og arbeidsforhold sto på agendaen da ungdomsutvalget til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) holdt sin årskonferanse i november.

40 deltakere møttes to dager på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. Etter så mange negative avisoppslag og rapporter, måtte vi spørre NFF Ung-leder Mats Gangnes (32):

– Hvordan skal dere få folk til å stå ved yrkesvalget sitt?

– Vi må fortsette å synliggjøre tilstanden, skape debatt, fremme våre synspunkter og stå på barrikadene. Jeg tror alle ønsker å jobbe i den kriminalomsorgen beskrevet i stortingsmelding 37 (2007-2008), men nå er det etter hvert få av oss som har gjort det.

– Særaldersgrensene skyves oppover, hvordan har dere unge det nå?

– Reaksjonene er som forventet. Jeg tror et fåtall ser for seg å jobbe til 65-66 år i et så krevende miljø. Skal du som 66-åring håndtere utagerende 20-åringer, tror jeg flere går tidlig ut i uføretrygd.

– Revurderer mange yrkesvalget?

– Om man ikke gjør det tidlig i tjueåra, tror jeg man har det i bakhodet etter ti-tjue år, og revurderer yrket sitt. Det er de fra slutten av 20-åra til midten av 30-åra som velger å forlate. Endringene i pensjonsreglene blir en faktor i det. Det er ei ganske kritisk og trist utvikling.

Fortsetter kampen

Forbundet rekrutterte i år bedre enn i fjor på Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus). NFF Ung har klart å formidle at medlemskapet har en verdi, mener Gangnes.

– Hvorfor skal de nyutdanna velge NFF?

– Både det å ha noen i ryggen og totalpakka med medlemsfordeler, ikke minst det å ha et eget ungdomsutvalg som representerer dem i sentralstyret, taler for innmelding. KY har ikke noe tilsvarende ungdomsutvalg, og jeg opplever at arbeidet til NFF Ung er viktig for de yngre.

Gjennomsnittsalderen på Krus har gått ned, fra 27 til 23 år, og Gangnes ser ungdomsutvalget som desto mer relevant.

Under press

– Mange gir seg etter pliktåret, hvordan unngå det?

– Svaret ligger i bevilgningene fra politisk ledelse. Vi har opplevd ei nedbygging av kriminalomsorgen, så får vi lovnader om at det skal bygges opp, men det går for seint. Vi skal fortsatt fylle de samme arbeidsoppgavene og kravene, bare med økt dokumentasjon og loggføring. Det gir mindre tid ute i miljøet, mindre tilbakeføring.

– Når politisk ledelse ikke evner større strakstiltak, så blir det kritisk for de som er igjen på jobb. Tempoet øker, arbeidspresset øker. Konfliktnivået øker når vi må holde ting stengt. Det påvirker hva man som fagperson sitter igjen med.

En visjon

– Kjenner ikke folk igjen det faget de lærte på Krus?

– Krus må selvfølgelig ha ei tilnærming til mål og visjon i etaten. Men jeg forstår veldig godt de som ønsker å slutte etter pliktåret, for det var ikke dette man snakket om på Krus. Vi markedsfører og selger et produkt som vi ikke lenger har i norsk kriminalomsorg. Det er hårreisende. Vi reiser rundt i Europa og i USA og flagger dette som verdens beste kriminalomsorg mens vi sliter med å opprettholde det her hjemme. Spesielt prinsippet om sikkerhet for ansatte, å være trygg på jobb, er svekket.

Sminken sprekker

Søkertallene til Krus har stupt sammenligna med tidligere år. Gangnes skriver selv avisinnlegg om ansattes belastende arbeidsmiljø. Burde han dempe volumet av hensyn til etatens rykte?

– Skal vi fortsette å sminke en virkelighet som ikke finnes? Vi må fortelle hva de i førstelinja faktisk står i. Vi må skape anerkjennelse for de som påtar seg dette ansvaret. Ved å sminke faktiske forhold, vil du bare få enda lavere søkertall.

Han tror den synkende trenden først og fremst skyldes omlegging av opptak til august, i konkurranse med andre utdanninger.

– Jeg håper vi snart får ei ny stortingsmelding om kriminalomsorgen som utløser midlene som kreves for å oppfylle det som faktisk står der. Den vil ha lite verdi som utopi.