Den nye frihandelsavtalen med Storbritannia er godt nytt for norske arbeidsplasser, mener forbundsleder

Stilton, cheddar og biff fra England i bytte mot mer bearbeidet fisk fra Norge? Det var spørsmålet – satt på spissen – før regjeringen i dag la fram Norges nye frihandelsavtale med Storbritannia.

Ordet regjeringskrise har blitt nevnt, all den tid KrF ifølge ryktene har kjempet mot at landbruket skal bli den store taperen satt opp mot sjømatnæringa.

– Selv om den ikke er like god som EØS-avtalen, er dette den mest omfattende frihandelsavtalen noensinne, sa statsminister Erna Solberg, da hun presenterte avtalen på fredag.

Lettet forbundsleder

Og forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund) er glad på vegne av norske ansatte i matindustrien.

– Førsteinntrykket vårt er at dette ble bedre enn fryktet. Så får vi se på detaljene og høre med tillitsvalgte ut i bedriftene for å høre vurderingene de gjør seg, sier Aker Hansen til NNN-arbeideren.

Les mer: Forbundsleder frykter ny handelsavtale med Storbritannia vil koste norske arbeidsplasser

Forbundslederen tar forbehold om at det er en omfattende avtale – 1626 sider omfattende, faktisk – som de må bruke mer tid på å gå gjennom.

– Det er positivt at vi endelig har avtalen på plass, for våre medlemmer og bedriftene trenger forutsigbarhet, understreker forbundslederen.

Også NHO er fornøyd med avtalen, men mener samtidig at det er en tapt mulighet for sjømatnæringen.

– Økt bearbeiding av råstoff i Norge ville skapt lønnsomme, varige arbeidsplasser og økte verdier langs kysten vår, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Forbundsleder Aker Hansen i NNN er ikke helt enig.

– Tapere og vinnere er ikke ord jeg ville brukt. Det handler kanskje også om forventningene man hadde i forkant, sier Aker Hansen.

Mer kjøtt til Norge

Noen såkalte «innrømmelser» har det kommet på norsk side.

• Norge gir britene kvoter på 100 tonn svinekjøtt og 100 tonn skinke. I tillegg gis det 50 tonn ribbe for desember.

• Storbritannia får kvoter på 120 tonn pølser og 158 tonn fjærfekjøtt.

• I tillegg gis det mindre kvoter på egg, jordbær, såfrø, epler, isbergsalat, potet og planter.

Norge får på sin side eksportere en ostekvote på 513 tonn inn til Storbritannia.

Mer fisk til Storbritannia

Storbritannia er i dag det tredje største eksportmarkedet for norsk sjømat målt i volum og det femte største målt i verdi. Norge gikk inn i forhandlingene med et mål om full frihandel med sjømat.

Det ble ikke oppnådd. I stedet videreføres i hovedsak dagens kvoter og tollsatser.

• Men Norge får nulltoll på fryste reker fra 2023, med en nedtrapping fram til da. Fryste pillede reker er det viktigste norske rekeproduktet for eksport til Storbritannia.

• Avtalen viderefører tollfrihet for fersk og fryst hel hvitfisk, og det gis tollfrihet for fryst filet av hyse og sei. Det gis også en kvote på 4.000 tonn fryst filet av torsk.

Nulltoll for industrien

Totalt sett er Storbritannia den største handelspartneren til Norge etter EU.

Bare i 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nesten 135 milliarder kroner til Storbritannia, mens importen lå på om lag 42 milliarder kroner.

Avtalen som nå er inngått, sikrer fortsatt nulltoll for industrivarer.

Norge og Storbritannia får dessuten på plass et nytt rammeverk for tjenester og investeringer. Men avtalen vil ikke åpne for fri bevegelse av personer, slik EØS-avtalen gjør. Avtalen forenkler likevel handelsbyråkratiet ved å legge til rette for full digitalisering av papirarbeidet.

Det åpnes også for gjensidig deltakelse i offentlige anbud. I tillegg sikres gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

• Hele avtalen på 1626 sider kan du lese her