Industriungdom spår medlemsflukt om høyresiden vinner valget

Fagforeningsfradraget har en lang historie i Norge. Det ble innført i 1977 da Odvar Nordli var statsminister med et fradrag på 1.400 kroner.

Målet var å styrke arbeidstakernes posisjon og gi økonomiske insentiver til å organisere seg.

Medlemsflukt?

Før stortingsvalget er fradraget truet. Flere partier på den borgerlige fløyen er motstander av fradraget.

Dermed er det reell fare for at det forsvinner – eller blir kraftig redusert

Etter flere år med dyrtid har kontingent vært et hett tema i fagbevegelsen. Flere forbund har satt ned utvalg for å se på kontingenten, inkludert NNN, forbundet for arbeidere i mat- og drikkevareindustrien.

Fjerning av skattefradraget vil gjøre den reelle kostnaden av fagforeningsmedlemskap dyrere.

– Det er mange som bruker kontingenten som argument for at de ikke er med allerede. Om fradraget forsvinner, så er jeg redd for at mange medlemmer melder seg ut, sier Karoline Hansen.

Kan miste mye

Hun er leder for Det sentrale ungdomsutvalget i NNN. Og flere av hennes utvalgskolleger er enige i utspillet.

– Om medlemmene forsvinner, så forsvinner tariffavtalene. Og da forsvinner AFP. Dette kan bli veldig kostbart for veldig mange, sier Hansen.

Frp kjøper ikke argumentasjonen fra DSU-lederen.

– Fremskrittspartiet mener at alle arbeidstakere skal få et fradrag på skatten, og ikke bare fagforeningsmedlemmer. I sum blir det mye mer å hente her for den enkelte, enn fagforeningsfradraget utgjør, sier nestleder Hans Andreas Limi til NNN-arbeideren.

– Vi er for den norske modellen med trepartssamarbeid, og tror ikke folk melder seg inn i fagforeninger for å få skattefradrag. Da gjør i så fall fagforeningene en for dårlig jobb.

Utjevner maktforhold

Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Freddy André Øvstegård, påpeker at fradraget utjevner maktforholdene i samfunnet.

– Et velorganisert arbeidsliv er det viktigste konkurransefortrinnet vi har. Den korte avstanden mellom gulvet og direktørens kontor fører til mer innovative løsningene og veloverveide beslutninger, sier han til FriFagbevegelse.

SV-politikeren påpeker at med et ytre høyre på frammarsj og fascister på vei tilbake i flere land, utgjør et sterkt organisert arbeidsliv det beste bolverket.

Vil ha bedring, ikke fjerning

Ungdomsutvalget mener politikerne heller burde konsentrere seg om andre ting enn å fjerne fordeler for arbeiderne.

– Vi har for lange sykehuskøer. Vi må ha flere sykepleiere og leger, sier Helga Kristiansen fra Hennig-Olsen.

– Styrk politiet og tiltak mot ungdomskriminalitet, mener Martin Steinmo Eia fra Tine Jæren.

– Det må tenkes mer alternativt i boligkampen. Unge i dag har inntekten, men ikke egenkapitalen som skal til for å komme inn på boligmarkedet, mener Marius Løvlien Engebretsen fra Arcus.