Departement-ansatte:

– Åpent landskap er usosialt

Når Arbeids- og sosialdepartementet samles i ett bygg, er de ansatte enige om at de vil UT av åpne landskap og inn i egne kontorer.

VIL TILBAKE TIL CELLEKONTORENE: Da S-blokka i Regjeringskvartalet ble ødelagt i terrorangrepet i 2011, ble mange ansatte plassert i åpent landskap i midlertidige lokaler. Erfaringene som kom ut av dette, er at folk ble mindre sosiale, forteller NTL-tillitsvalgte Jørgen Teslo
VIL TILBAKE TIL CELLEKONTORENE: Da S-blokka i Regjeringskvartalet ble ødelagt i terrorangrepet i 2011, ble mange ansatte plassert i åpent landskap i midlertidige lokaler. Erfaringene som kom ut av dette, er at folk ble mindre sosiale, forteller NTL-tillitsvalgte Jørgen Teslo
Publisert

JOBB

Åpent kontorlandskap kontra atskilte kontorer blir en del av diskusjonen når framtidas regjeringskvartal skal utformes.

For de ansatte er utformingen av arbeidsplassene deres et viktig arbeidsmiljøspørsmål. For staten er det blant annet et spørsmål og plass og penger.

De ansatte i Arbeids- og sosialdepartementet har bestemt seg; de vil ut av åpne landskap og tilbake til cellekontorene.

Redd for å forstyrre hverandre

– Det høres rart ut, men den sosiale og faglige kontakten ble merkbart redusert da vi havnet i åpent landskap i 2011. Årsaken er at vi tar hensyn til hverandre. Vi vet at alle har oppgaver som krever stor grad av konsentrasjon, sier NTL-tillitsvalgt Jørgen Teslo.

Han er saksbehandlet i arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelinga, en av avdelingene i Arbeids- og sosialdepartementet som måtte flytte ut da S-blokka i Regjeringskvartalet ble ødelagt i terrorangrepet i 2011.

I november samme år flyttet de inn i Akersgata 64. Noen fikk enkeltkontor, andre fikk plass i to- eller firemannskontor, og en del fikk plass i åpent landskap.

Samles i Akersgata 64

I løpet av 2014 skal hele departementet samlokaliseres i dette store bygget ikke langt unna Regjeringskvartalet.

Som innspill til planleggingen og utformingen av bygget, har man oppsummert erfaringene til de i Teslos avdeling som har sittet i åpent landskap siden 2011.

Dette er i hovedsak yngre saksbehandlere.

Deres erfaringer handler om konsentrasjonsvansker, hodepine, at folk blir mer slitne etter jobb. Alt dette skaper lavere effektivitet.

Folk opplever økt stress, fordi man hele tiden må tenke på ikke å forstyrre naboene. '

Tvert imot forventningene, har den faglige og sosiale kontakten blitt redusert.

– Da vi satt i enkeltkontorer, var gangen et faglig forum, hvor det var lav terskel for å ta kontakt og starte diskusjoner. De som hadde behov for skjerming, kunne enkelt lukke døra. Åpent landskap forbindes gjerne med samhandling. Vi har opplevd det motsatte, sier Teslo.

Enighet om cellekontor

Styringsgruppa for samlokaliseringen, det vil si ledergruppa i departementet, tillitsvalgte og hovedverneombudet, har konkludert med at bygget i hovedsak skal utformes med cellekontor. De mener at åpent kontorlandskap ikke egner seg for den type arbeidsoppgaver saksbehandlerne i departementet har.

– Men vi ser også et potensial for å få til bedre samarbeid enn i dag. Det mener vi at vi kan få oppnå med egne kontorer til hver enkelt og gode prosjektområder i tillegg. Det har vi plass til, sier Teslo, som forteller at de har hatt en god prosess med aktiv involvering fra de ansatte.

Powered by Labrador CMS