– Folk får ikke lønn fordi de ikke kommer seg på jobb

Søndag 1. mars 2026 rammet et stort steinras E134 ved Fjæra i Etne kommune ved Åkrafjorden.

Kampesteinene haglet ned over den vesle bygda. Veien ble stengt i flere dager, før en gammel vei ble åpnet for omkjøring.

 – Hele samfunnet stoppet opp, og mange kom seg ikke forbi raset for å komme seg på jobb, forteller Geir Krokå.

Han er konserntillitsvalgt i Mesta, og jobber blant annet med å rydde opp der det har gått ras – som ved Åkrafjorden.

– Bedrifter bør ha en plan

Som følge av klimaendringene har ekstremvær blitt mer vanlig. I Norge fører endringene særlig til sterk vind og kraftigere regnskyll, som påvirker flom- og skredforhold.

Nå mener Krokå at bedrifter må komme mer på banen, og ha tydelige planer og prosedyrer for hva de ansatte skal gjøre når ekstremvær og rødt farevarsel inntreffer.

 – Bedriftene bør ha en plan på hvordan de skal løse arbeidssituasjonen til de ansatte. Mange får lengre reisevei, noen må sitte på hjemmekontor, og flere mister dager med lønn fordi de ikke kommer seg på jobb, sier Krokå.

Han mener flere bedrifter må få på plass en avtale om lønn til de ansatte dersom de ikke kommer seg på jobb ved ekstremvær.

– Dette er viktig da den tilsette kan risikere å ikke få lønn i flere dager om hen ikke kommer seg på jobb. Spesielt dersom vedkommende ikke har mulighet til hjemmekontor, sier Krokå.

– Altfor høye tall

Geir Krokås bekymring er ikke ubegrunnet.

I en fersk undersøkelse LO har gjennomført i samarbeid med forskningsstiftelsen Fafo kommer det fram at et stort antall tillitsvalgte mener at ekstremvær har påvirket arbeidsplassen deres i løpet av de siste to årene.

Over halvparten av de tillitsvalgte oppgir at ekstremværhendelser førte til problemer med transport til og fra jobb.

Nesten halvparten, 46 prosent, av de tillitsvalgte på arbeidsplasser som har blitt påvirket av ekstremværhendelser de siste to årene, svarer at beredskap som ekstremvær ikke er en del av det systematiske HMS-arbeidet på egen arbeidsplass. 

 – Det er altfor høye tall. Her bør bedriftene gå i seg selv og si at her setter vi oss ned og utarbeider planer for hvordan vi skal håndtere situasjonen om uhellet er ute. Jeg vil tro at flesteparten trenger dette, sier Krokå.  

Klar oppfordring til bedriftene

Som ansatt i Mesta er Krokå av det heldige slaget: Der har bedriften prosedyrene på plass.

 – Vi jobber med at folk får komme seg på jobb – vi rydder veien dersom det har gått ras, det er vi som er med på å hindre at naturkatastrofene skal bli så store. Vi sikrer veiene, vi holder stikkrennene åpne, det er vår jobb, sier Krokå. 

Nå har han en klar oppfordring til bedriftene som ikke har prosedyrene på plass:

– Sett dere ned og gå gjennom hva som trengs av folk. Kan noen sitte på hjemmekontor? Dere må være ansvaret bevisst.