Innleie

Vikarbyråer vil bevise at LO hadde «ekstraordinær påvirkning»

Ti norske bemanningsbyråer går til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for å få tilgang til protokoller fra Ap og LOs samarbeidskomité.

Nei til midlertidige ansettelser, står det på plakaten fra denne markeringen.
KAMPSAK: Kampen mot bemanningsbransjen har vært viktig for LO i en årrekke.
Publisert

I fjor høst slo Oslo tingrett fast at reglene for innleie av arbeidskraft ikke bryter med EØS-avtalen.

Dommen kom etter at en gruppe bemanningsbyråer hadde gått til sak mot statens innstramming av reglene for innleie av arbeidskraft.

I midten av oktober er det klart for omkamp. Da starter ankesaken i Lagmannsretten.

Nå går advokaten til bemanningsbyråene nye veier for å få rettens medhold.

– Vi har bedt LO om å få innsyn i protokollene fra Samarbeidskomiteen (SA) med Arbeiderpartiet i perioden før de nye reglene ble vedtatt. Det har de sagt nei til, og fått støtte hos de domstolene som kunne gitt et pålegg om å gi oss det innsynet.

Det sier advokat Nicolay Skarning, som fører saken for byråene.

Han har sendt inn en klage til den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, for å få omgjort avslaget på innsyn.

LO: – Ikke relevant

LOs advokat Herdis Helle har avvist at protokollene fra Samarbeidskomiteen har noen relevans for rettssaken. LO har derfor sagt nei til å levere ut dokumenter til Skarning.

I et brev til Skarning skriver hun også at komiteen ikke er et forum for møter mellom LO og regjeringa, men mellom LO og Arbeiderpartiet.

Helle understreker også at de etterspurte dokumentene er svært knappe.

– Det står ikke noe i dem som viser at endringene/innstrammingene i innleieregelverket har vært på dagsorden, skriver Helle.

Denne saken ble først omtalt i Dagens Perspektiv.

Advokat Nicolay Skarning.
Advokat Nicolay Skarning spør om høringsrunden da innleiereglene ble strammet inn var et spill for galleriet. Foto: Simonsen Vogt Wiig/June Witzøe

Viktig sak for LO

Samarbeidskomiteen er et forum der ledelsen i LO og Arbeiderpartiet kommer sammen til faste møter.
Normalt er det møte annenhver uke.

Skarning mener at det er relevant for saken hvordan diskusjonene om innleiereglene gikk mellom LO og særlig arbeidsministeren. 

– Vi vet jo at LO har vært svært negative til at bemanningsbransjen skal være en normal del av det norske arbeidslivet.

– Allerede i 2012 ba LO og Fellesforbundet regjeringen om å reservere seg mot vikarbyrådirektivet. De har også krevd at bemanningsbransjen avvikles. Derfor kan det være viktig å få fram om LO har hatt en ekstraordinær påvirkning på regjeringen i denne saken, slik at regjeringen har kommet i skade for å bryte EØS-avtalen, sier Skarning.

Det var i 2022 at Stortinget strammet inn i reglene om innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak.

Året etter kom det er forbud mot all innleie i byggebransjen i Oslo og deler av Østlandet. 

Advokat Skarnings klienter har hele tiden hevdet at dette ikke var forenlig med EUs vikarbyrådirektiv. De har også tapt økonomisk på det nye og strenge regelverket.

– Vi ser på oss selv som den svake parten i møte med staten, sier Skarning.

– Spill for galleriet?

Han innrømmer at denne saken ligger i grenselandet mellom juss og politikk.

– Vi har en mistanke om at LO har levert sine muntlige høringssvar i denne saken på møtene i komiteen – slik at den formelle høringsrunden med rundt 140 svar bare var et spill for galleriet, sier Skarning.

Han peker på at LO har hatt sterke interesser i saken, og sikkert har ønsket å påvirke regjeringen.

– De andre høringssvarene er i alle fall bare feid til side. Det kan ha betydning for en rettslig vurdering av saken om LO har påvirket regjeringen i stor grad.

Da Lagmannsretten først behandlet anken i saken om innsyn i referatene fra Samarbeidskomiteen, skrev retten at bemanningsbyråene ikke hadde godtgjort at det som hadde skjedd i komiteen hadde «bevismessig relevans ved vurderingen av om de reglene som endelig ble vedtatt, er i samsvar med EØS-avtalen eller ikke».

Senere nektet Høyesterett å behandle anken, og dermed var saken avgjort i norsk rettsvesen.

Liten praktisk betydning

Skarning tror ikke klagen til Menneskerettighetsdomstolen vil få noen praktisk betydning for ankesaken som starter i oktober.

– De tar opp få saker, og har lang behandlingstid. Men dette er vår eneste mulighet når alle norske ankemuligheter er brukt opp. Vi er jo litt i kampmodus her.

Powered by Labrador CMS