Forklaring på den høye lønnsøkningen i staten i fjor. Her gikk pengene

Lønnsoppgjøret i staten i 2023 har blitt kalt «hjemme alene-fest», etter at det gikk langt over ramma. Nå er forklaringen klar.

LØNNSVEKST: I fjor avtalte disse forhandlingslederne i statsoppgjøret et lønnstillegg på 5,2 prosent. Men når fasit var klar hadde staten en vekst på 6,4. Nå er det klart hvordan det gikk til.
LØNNSVEKST: I fjor avtalte disse forhandlingslederne i statsoppgjøret et lønnstillegg på 5,2 prosent. Men når fasit var klar hadde staten en vekst på 6,4. Nå er det klart hvordan det gikk til.
Anders Hauge-Eltvik Anders Hauge-Eltvik anders@lomedia.no
Publisert Sist oppdatert

JOBB

Da ekspertutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) la fram sin oversikt over hvordan lønnsveksten ble i 2023, ble de statsansatte kjapt utnevnt til vinnere.

Her hadde lønnsveksten vært på 6,4 prosent, et godt stykke over ramma for statsoppgjøret på 5,2 prosent.

Det er mange enkeltelement som har ført til den store veksten, men de to største driverne er den store aktiviteten i Forsvaret og ansettelser internt i staten, der de ansatte har fått høyere lønn.

For lønnsoppgjøret i staten, utarbeides det en rapport av Statistikk- og beregningsutvalget (SBU), som dykker dypt ned i lønnsutviklingen i staten.

Dette er deres forklaring på den uvanlige lønnsveksten:

• Faste og variable tillegg: 0,6 prosent. Rundt 80 prosent av dette skriver seg fra Forsvaret, og den økte aktiviteten som utløser tillegg for øvelser, seiling, og annen aktivitet.

Et ekstra element er at disse tilleggene i Forsvaret gis ut ifra lønnstrinnene i staten. Disse trinnene ble hevet med et stort generelt tillegg for LO- og YS-medlemmene, og dermed ble tilleggene i seg selv større.

• Internansettelser: 0,8 prosent. At ansatte får økt lønn ved overgang til nye stillinger i staten, vil også bidra til lønnsvekst.

Uvanlig lønnsøkning

SBU-rapporten har noen flere svar på hvordan lønnsveksten kunne bli så stor.

• Tarifftillegg, altså «friske penger» som ble forhandlet fram: 3,5 prosent årsvirkning.

• Tillegg som ble gitt i 2022, men som fikk virkning i 2023 (overheng): 1,3 prosent

• Ulike tillegg i lønn gitt gjennom 2023 (glidning): 1,5 prosent.

Partene i staten i fjor. Fra venstre: Guro Elisabeth Lind, leder i Unio Stat, Gisle Norheim, personaldirektør i Staten, Egil André Aas, leder i LO Stat, Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat og Jens Jahren, leder i YS stat.
Partene i staten i fjor. Fra venstre: Guro Elisabeth Lind, leder i Unio Stat, Gisle Norheim, personaldirektør i Staten, Egil André Aas, leder i LO Stat, Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat og Jens Jahren, leder i YS stat.

Flere (detaljerte) forklaringer på den uvanlige lønnsøkningen

• 2.5.3-tillegg og tilskudd i potten: 0,35 prosent. Forhandlinger etter paragraf 2.5.3 kan gi tilskudd til enkeltpersoner etter en del kriterier. Et av de vanligste er for å beholde eller rekruttere nøkkelpersoner. I lokale forhandlinger kan også arbeidsgiver skyte inn ekstra midler til potten som er avsatt fra de sentrale forhandlingene. Departementet får ikke en komplett rapportering på bruken av dette, men har anslått at statlige virksomheter har skutt inn 100 millioner kroner til de lokale forhandlingene, som sammen med et anslag på 2.5.3-bruken utgjør 0,35 prosentpoeng av lønnsveksten.

• 2.5.5 og 2.5.2-tillegg: 0,2 prosent. 2.5.5 nr. 3 er tillegg som kan gis til nyansatte innen 12 måneder fra oppstart i stillingen, for å finne riktig lønnsnivå om det ikke stemmer med det nivået de ble ansatt på. 2.5.2-tillegg går til ledere. SBU har anslått denne veksten til å dra opp lønnsveksten med 0,2 prosentpoeng.

• Lønnsstiger: 0,2 prosent. Rundt en tredjedel av de statsansatte har en stilling som er på en lønnsstige, som automatisk gir de 1,1 prosent lønnsvekst årlig i 10 eller 16 (med 0,55 prosent vekst de siste seks år) år.

• Endret yrkessammensetning: 0,1 prosent. SBU antar at en endring i yrkestypene som er rekruttert i staten, til høyere saksbehandlere, militært ansatte og realister, har bidratt til økt gjennomsnittslønn som måles som høyere lønnsvekst.

• Ikke-identiske personer: – 0,7 prosent. Begrepet handler om nyansatte og de som har sluttet i staten. Når noen erstattes kommer vanligvis den nye personen inn i stillingen med lavere lønn. Dette trakk ned lønnsveksten med 0,7 prosentpoeng i 2023. Men andelen nyansatte i staten er mye lavere i 2023 enn de foregående årene. Hadde andelen nyansatte, og deres relative lønn målt mot de som har sluttet, vært lik som i 2021, ville lønnsveksten i staten vært rundt 5,9 prosent i stedet for 6,4 prosent.

Påvirker 2024

Utviklingen i 2023 får påvirkning på oppgjøret i 2024.

Det er fordi helårseffekten av tilleggene gitt gjennom 2023 nå må trekkes ifra ramma for oppgjøret i 2024.

Disse tallene er beregnet av SBU, og ser slik ut for de ulike avtalene (merk: faste og variable tillegg påvirker ikke overheng):

• LO Stat og YS Stat-avtalene har et overheng på 2,4 prosent i 2024.

• Akademikerne Stat og Unio Stat-avtalene har et overheng på 2,6 prosent i 2024.

SBU har beregnet lønnsveksten i 2023 for de to avtalene slik:

• LO Stat og YS Stat: 6,8 prosent.

• Akademikerne Stat og Unio Stat: 6,0 prosent.

Det er også beregnet at den samla årslønnsmassen i staten, altså summen som skal betales i lønn til de 164.848 ansatte (cirka 155.000 årsverk), er 113,1 milliarder kroner per 1. januar 2024.

nyheter lønnsoppgjøret ntl-magasinet

Dette er en sak fra
NTL-Magasinet

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss

Flere saker

Powered by Labrador CMS