Nå slipper Tonje å sitte hjemme når familien drar på tur

Ni uker gamle Buddha ligger trygt på fanget til Tonje Lilleås mens den elektriske terrengrullestolen humper innover skogsstien.

Forbi de nyfødte føllene på hestegården og inn i skogen der hun går tur nesten hver dag.

Eller rettere sagt; kjører.

I dag er det vanskelig å forstå at dette for få år siden var en del av livet hun trodde var tapt.

– Det er et før og etter. Det er livet før og etter, rett og slett, sier hun.

Terrengrullestolen tar seg fram over røtter, stein og mykt underlag.

Med firehjulstrekk og brede dekk kommer den seg opp bakker og gjennom våtmark uten å sette særlig spor.

Likevel har Tonje i praksis brutt loven hver gang hun har brukt den utenfor tilrettelagte stier.

Nå skal det bli en endring på det.

Ny lov vedtatt

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har sikret flertall for en ny motorferdselslov som innebærer den største revisjonen av regelverket siden dagens lov ble vedtatt i 1977.

Loven viderefører hovedregelen om at motorferdsel i utmark er forbudt. Samtidig åpnes det for flere unntak, mer lokalt selvstyre og større frihet for kommunene til å regulere ferdselen.

For Tonje noe viktigere enn alt annet.

Loven skal gjøre at hjelpemidler som er laget for å kompensere for redusert bevegelsesevne blir tillatt i utmark dersom de ikke har «nevneverdig større skadeevne enn ferdsel til fots.

Bestemmelsen er laget nettopp med tanke på hjelpemidler som terrengrullestolen Tonje bruker.

– De fleste har vel vært positive til at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få komme seg ut i naturen, for man ser verdien av det. Men hva skal til for at vi kan gjøre det? Jo, vi må faktisk bruke motoriserte redskaper, sier hun.

Ble sittende igjen hjemme

Tonje har alltid levd et aktivt liv.

Ski, snowboard, klatring, terrengsykling og fjellturer var en naturlig del av hverdagen.

I 2015 ble hun skadet i en sykkelulykke og fikk parese (delvis lammelse) i høyre bein. Etter hvert ble hun også syk, og funksjonen ble gradvis dårligere.

Først kom krykkene.

Så rullestolen.

Hun kan fortsatt gå noen få skritt, men er avhengig av hjelpemidler i hverdagen.

Konsekvensen var at hun ble sittende hjemme mens resten av familien dro ut.

– De åra jeg ikke kom meg ut var et ganske stusslig liv. Jeg vinket ha det til kone og barn som skulle ut og gjøre det vi alltid elsket å gjøre sammen, og så ble jeg sittende igjen hjemme. Det var ordentlig stusslig.

Kona Sunniva og de to sønnene fortsatte å gå på tur.

Tonje ble igjen.

– Etterpå har jeg kunnet være med. Så det er for oss som familie, og for meg, måten jeg har kunnet komme meg ut igjen på. Det har vært veldig deilig.

Uventet hjelp

Vendepunktet kom da hun oppdaget den norskutviklede terrengrullestolen ExoQuad.

Den produseres av selskapet Exotek og er utviklet for mennesker med redusert bevegelsesevne som ønsker å bruke naturen.

Med den kan hun kjøre i opp til 15 kilometer i timen.

Prislappen var på rundt 240.000 kroner.

Familien hadde ikke råd.

En Spleis-aksjon samlet inn omtrent halvparten av summen. Resten finansierte familien gjennom salg av sportsutstyr og lån.

– Jeg ble helt overveldet over responsen.

I mai 2024 hentet hun rullestolen.

Siden har livet blitt annerledes.

– Til å begynne med tenkte jeg at dette ville gi meg frihet, mobilitet og selvstendighet tilbake. Men i dag sier jeg at det er livskvalitet på fire hjul.

En likestillingssak

Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Handikapforbundet mener lovendringen handler om langt mer enn motorferdsel.

– Tilgang til naturen er viktig for alle. Å kunne dele naturopplevelser med venner og familie er et gode som til nå er begrenset for mange personer med funksjonsnedsettelse. Å delta på turer i skog og mark er både fysisk og psykisk folkehelse, sier hun.

Handikapforbundet har jobbet for lovendringen lenge.

– Vi har arbeidet for dette gjennom lang tid og er glad for at denne lovendringen endelig kommer på plass. Den vil gi flere tilgang til viktige naturopplevelser, og vi mener dette er i tråd med FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne.

Også stortingsrepresentant og NTL-medlem June Trengereid Gruer (Ap) har omtalt lovforslaget som en viktig likestillingssak.

– Dette er en viktig likestillingsseier. Det handler om å gi mennesker med funksjonsnedsettelser reell tilgang til natur og friluftsliv.

Hun mener at dette er et eksempel på hvordan man gjennom modernisering og forenkling av en lov gjør samfunnet mer tilgjengelig, ikke mindre.

– Det må alltid være ambisjonen.

Omstridt lov

Samtidig har ikke lovforslaget stått uten motstand.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet beskriver loven som en modernisering som gir større frihet til kommunene og mindre byråkrati.

Kritikerne frykter derimot at mer lokalt selvstyre og flere unntak kan føre til økt press på sårbar natur.

Venstre, SV og flere naturvernorganisasjoner har advart mot mer støy og færre inngrepsfrie naturområder.

Også samiske interesser har uttrykt bekymring. Nordkalottfolket mente lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad ville ivareta samisk utmarksbruk og reindrift.

Derfor understreker loven flere steder at det skal tas hensyn til reindrift og samisk kulturutøvelse. Kommunene får også mulighet til å begrense motorferdsel dersom den kommer i konflikt med slike interesser.

For Tonje er diskusjonen mer konkret.

Hun ser ned på terrengrullestolen som hun har parkert på stien.

– Det er helt krise hvis den blir ødelagt, virkelig. Det er noe jeg er ordentlig redd for.

Hun klapper Buddha, som fortsatt ligger rolig på fanget.

Så setter hun kursen videre innover skogen.