Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
NTL-lederen karakteriserer det som «relativt risikofritt» å drive økonomisk kriminalitet i Norge.
– Regelverket er ikke godt nok til å få til nok samarbeid på tvers av etater. Ressursene som settes av til dette arbeidet er ikke i nærheten av ressursene de kriminelle bruker når de får søkelyset på seg, sa forbundsleder i NTL, Kjersti Barsok da hun åpnet Svart økonomi-konferansen tirsdag.
Hun understreker at A-krimsamarbeid og bedre adgang til informasjonsdeling er bra, men hun er klar på at det ikke er nok
Ifølge Barsok har Økokrim i trusselvurderinger beskrevet hvordan skillet mellom organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet viskes ut.
For fem år siden ble lønnstyveri satt på dagsorden på Svart økonomi-konferansen. Ifølge Barsok medvirket konferansen til at lønnstyveri nå er en del av straffeloven, på tross av sterk motstand.
– Tre år etter at paragrafene om lønnstyveri trådte i kraft har vi imidlertid bare fått én fellende dom, på tross av at både offentlige tilsynsetater, fagforeninger, Fair Play bygg, Caritas, Frelsesarmeen og andre som jobber ute i felt, har tipset om og anmeldt en rekke saker, sa hun.
Barsok synes det ser ut som at politiet forventer at saker om lønnstyveri nærmest skal være ferdig etterforsket når det kommer til dem.
– Leder for Akrimsenteret i Oslo, Gro Smogeli, har ved flere anledninger uttalt at saker med verdi på 70.000 kroner er for smått til at politiet kan prioritere dem, sa Barsok.
Hun minner om at en ansatt som stjeler tilsvarende verdier fra sin arbeidsgiver kan regne med strenge og effektive sanksjoner, og avisoppslag der for eksempel en som stjeler noen få øl fra butikker i Oslo blir straffedømt, la hun til.
Ifølge forbundslederen er det relativt risikofritt å drive med økonomisk kriminalitet i Norge.
– De svært få som oppdages får lav eller ingen straff. Dommene mot skattesvindel er lave eller fraværende. Er det slik at nedprioriteringa av saker om økonomisk kriminalitet og lønnstyveri egentlig er uttrykk for klassejustis i «likhetssamfunnet» Norge? spurte hun.
Barsok påpekte at det i år er stortingsvalg, som vil avgjøre hvem som skal ha ansvaret for arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet de neste fire åra.
– Vi spør hvordan Arbeiderpartiet og Høyre tenker at vi skal unngå at slike tilstander vi får beskrevet fra Danmark og Sverige skal treffe Norge, sa hun.
Barsok etterlyser et reelt krafttak, med styrking av regelverk og ikke minst mer ressurser til etatene som skal stå i front i denne kampen.