Plutselig skal «alle» stanse sløsingen i staten – dette foreslår statsansatte selv

– Vi kan ikke godta premisset om en offentlig sektor som vokser uhemmet, og at det derfor må kuttes i penger og folk, sier Ellen Dalen, nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

– Men vi kan ikke bare avvise sløseproblematikken, og vi må få den debatten inn på et annet spor.

For som tillitsvalgt har også hun en rekke forslag for å stanse feil bruk av penger i offentlig sektor.

Det som skiller Dalens forslag fra de man ser på TikTok, er at de ikke innebærer å si opp ansatte eller svekke velferdstilbudet.

Her er Dalens spareforslag

• Kutte konsulentbruk i staten, og erstatte dem med egne ansatte.

• Kutte private aktører som tar ut profitt fra oppdrag for det offentlige, og heller utføre dem selv. For eksempel i Nav og Statens vegvesen.

• Kutte leie og øke eie av bygg i universitets- og høgskolesektoren, og overføre byggene fra Statsbygg til institusjonene.

• Kutte kontrolltiltak over ansatte i Nav og andre etater som bruker ressurser på å måle antall løste saker per ansatt.

• Se på direktoratenes kontrollfunksjoner, og se hva som går an å fjerne.

– Premisset må være at tiltakene ikke skal gå ut over driften, og at pengene skal brukes til å styrke velferdsoppgavene, sier Dalen.

Valgkamp om sløsing

I årets valgkamp fikk spørsmålet om sløsing i offentlig sektor mye plass. Den var drevet både av profiler i sosiale medier og av partier på høyresida.

En influenser publiserte en film med tittelen «Hvor blir det av pengene?» som ble mye sett, og flere aktører gikk inn på eksempler av hva det offentlige har brukt penger på.

Høyre skulle «bekjempe sløsing», var klar til å innføre ostehøvelkuttene igjen, og ville ha en «kuttkommisjon» som skulle foreslå kutt i offentlig pengebruk.

Frp var også klare for å kutte 50 milliarder kroner fra områder som bistand, subsidier til grønn energi, innvandring og integrering, forvaltningen og kultur og medier.

Oppmerksomheten disse spørsmålene fikk, og at den ble drevet fram av høyresida, gjør at flere av de tillitsvalgte i NTLs landsstyre mener de selv som offentlig ansatte må ta plass i disse debattene.

Høytlønte direktører

Jørgen Melve fra NTL Universitetet i Bergen er opptatt av at denne debatten ikke skal foregå på høyresidas banehalvdel.

– Vi må være de første til å finne eksempler på dustete pengebruk. Dersom vi høres ut som vi forsvarer alt som foregår i staten, krasjer det med folks opplevelser og inntrykk. Det er jo for eksempel ikke slik at vi er for flest mulig høytlønte direktører i det offentlige. Om ikke venstresida og fagbevegelsen makter å uttrykke vår kritikk av dette, så taper vi, sier han.

Dyre lokale forhandlinger

Ingvild Vaggen Malvik i NTL Riksrevisjonen mener tillitsvalgte har en viktig rolle i et slikt arbeid.

– Det er viktig at vi som tillitsvalgte er aktive medspillere i prosesser som kan gjøre virksomhetene bedre. Vi som har skoa på kan være stemmer for edruelighet, påpeker hun.

Vaggen Malvik legger til at selv om digitalisering og KI kan effektivisere arbeidsprosesser, så har det en kostnad både med å utvikle, organisere og å lære opp ansatte.

Hun ser også en åpenbar mulighet for innsparing, nemlig de lokale lønnsforhandlingene i staten som i år går i tre parallelle løp.

– Vi kan snakke ganske høyt om at det er tre separate forhandlinger i staten, og en lønnsutvikling som er helt ute av kontroll. Jeg tror heller ikke at alle lederne i staten syns dette er ok, sier hun.

– Velferd er ikke sløsing

Geir Senum i NTL Sentralforvaltninga vil også avvise høyresidas premiss om sløsing i denne debatten.

– Velferd er ikke sløsing, og vi skal gå ut og være høye, mørke og stolte over at vi har en god velferdsstat som vi vil hegne om. Vi skal gå inn i debatter om hvordan drive offentlig sektor bedre og prioritere best mulig for mest mulig velferd, sier han.