Dette er en sak fra
NTL-Magasinet
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Les mer fra oss
Statsbudsjettet
150 årsverk har forsvunnet de siste fem årene.
Regjeringa har sammen med SV foreslått å øke Mattilsynets budsjett med 20 millioner kroner for å styrke beredskapen og styrke tilsynet med fiskehelse i oppdrettsnæringen.
NTL-tillitsvalgt Terje Olsen i Mattilsynet mener at styrkinga fra regjeringa er for dårlig.
I 2015 ble avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) innført. Som følge av reformen har statlige etater og virksomheter fått årlige budsjettkutt fra 0,5 til 0,8 prosent.
– Det har vært åtte år med ABE-kutt og ekstraordinære kutt. De kuttene merker vi nå og denne styrkingen er for svak. Jeg er veldig bekymret for neste år, spesielt i Sør og Vest regionen, sier Olsen.
Han uttrykker at styrkingen på 20 millioner oppleves som et kutt, særlig fordi dette preger bemanningen.
Anne Margrethe Aspelund har vært vikar hos Mattilsynet i Sandnes i halvannet år.
– Anne Margrethe får ikke forlenget vikariatet sitt, selv om hun er en veldig flink inspektør. Dette er en dyr måte å spare penger på, sier Olsen.
I seksjon Mat & Fisk er det 17 ansatte, av disse er det nå 3,7 årsverk som jobber på detaljist og matproduksjon. Når Ann Margrethe går ut, vil tallet bli 2,9 årsverk.
Vara-regionstillitsvalgt i NTL, Arve Kolbeinsen, mener dekningsgraden på matområdet er kritisk lav.
– Tidligere kunne vi drive med forebyggende arbeid og dele informasjon med bransjen, men nå driver vi med brannslukking hele tiden.
Olsen forteller at han synes arbeidsplassen hans er helt fantastisk, men at folk er oppgitte.
– Det at dette er en god arbeidsplass er nok en av de tingene som redder oss litt, uten det hadde nok vært en mye høyere turnover her.
Kolbeinsen forteller at de har til nå i år nådd de fleste mål i deres tilsynsplan. Faren er at med mindre ressurser tilgjengelig til neste år så kan dette bli vanskelig.
– Det blir utfordrende å følge opp alle bekymringsmeldinger på grunn av ressursmangelen. Dette er et dårlig signal til bransjen og forbrukere.
Matfylket Rogaland er viktig for matproduksjonen i Norge. Det finnes omtrent 4000 restauranter, gatekjøkken, institusjoner og et høyt antall produksjonsvirksomheter.
Det er ressurskrevende å føre tilsyn, gi veiledning og følge opp bekymringsmeldinger, mener Olsen.
– Dekningsgraden for tilsynsressurser ser ut til å bli 2,9 årsverk for disse virksomhetene i 2024, dette kritisk lavt. Vi burde hatt 6–7 flere årsverk på avdelingen for mat.
Mattilsynet har de siste årene vært involvert i alvorlige hendelser som Fugleinfluensa, Newcastle disease, fôrkrise, uværet Hans og storfe-tuberkulose.
– Heldigvis har disse hendelsene vært atskilt i tid, ellers hadde ikke etaten har personellressurser til å håndtere disse. Dette på grunn av for lav grunnbemanning, ifølge Olsen.
Når det tidligere har skjedd noe i regionen, måtte de hente inn folk fra Oslo.
– De hadde ikke så mange å stille opp med, for de også sliter med bemanningen.
Landbruks- og matminister Geir Pollestad skriver i en e-post at regjeringen har kompensert Mattilsynet for økte priser og økte lønnskostnader.
– Dette utgjør om lag 81,5 millioner kroner, og Mattilsynet får et budsjett for 2024 på 1,57 milliarder kroner, etter budsjettavtalen med SV.
Han legger til at regjeringen har økt Mattilsynets budsjett over flere år.
– For 2024 har regjeringen sammen med SV i budsjettavtalen, foreslått å øke Mattilsynets budsjett med 20 millioner kroner, blant annet for å styrke beredskapen og utvikle tilsynet, samt å styrke tilsynet med fiskehelse i oppdrettsnæringen.
Pollestad skriver at ABE-reformen har ført til en mer krevende budsjettsituasjon for Mattilsynet:
– Dette har dermed hatt konsekvenser for Mattilsynets ressurser til å løse sine oppgaver.
Når det kommer til særlige behov i Mattilsynet, behandles disse i det ordinære budsjettarbeidet, poengterer han.
– Som for andre tilsyn må Mattilsynet forholde seg til de signaler som gis i tildelingsbrev og prioritere ut fra det. Løpende prioriteringer i tilsynsarbeidet må for øvrig gjøres av Mattilsynet ut fra risikobildet, de mål som er satt, og regelverket Mattilsynet forvalter, skriver Pollestad.