Alt klart for Goliat

Regjeringen sier ja til Goliat, men høye utbyggingskostnader gjør lønnsomheten usikker.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

Forvaltningsplanen dekker områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone fra Stad 62°N og nord til 80°N, inkludert dypvannsområder i norsk økonomisk sone vest for Barentshavet og i fiskevernsonen ved Svalbard, samt fiskerisonen ved Jan Mayen og «Smutthavet».

Regjeringens formål med forvaltningsplanen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til petroleumsvirksomhet og annen energiproduksjon til havs, fiskeri og skipstrafikk innenfor rammen av en bærekraftig utvikling.

Miljøbevegelsen, fiskeriorganisasjoner, ungdomspartier og partier krever at oljeindustrien holdes ute fra Mørebassenget, Haltenbanken og et 50 kilometers belte fra grunnlinjen langs Norskehavet.

Kravet om stenging begrunnes med at dette er viktige gyteområder, spesielt for sild. I tillegg er det flere viktige gyteområder for torsk, hyse og sei i disse områdene.

Norskehavet har en rik natur, med blant annet store og internasjonalt viktige bestander av fisk og sjøfugl, samt kaldtvannskorallrev som er unike i global sammenheng.

Oljefeltet Goliat ble oppdaget under leteboring i 2002. Det er det første i Barentshavet som planlegges utbygd. Rammene for oljevirksomheten er trukket opp i forvaltningsplanen for Barentshavet

Goliat er et forholdsvis lite felt, beliggende om lag 50 kilometer sørøst for Snøhvit og 85 kilometer nordvest for Hammerfest. Med utvinnbare olje- og gassreserver på henholdsvis 28 og 8 millioner standardkubikkmeter, er feltet på størrelse med Njordfeltet.

Italienskeide Eni Norge AS (65 prosent) og StatoilHydro (35 prosent) er rettighetshavere på feltet. De planlegger utbygging av en flytende produksjonsinnretning med full prosessering, lagring og lasting av olje på feltet. Planen innebærer også at feltet delvis forsynes med kraft fra land.

De totale investeringene er om lag 28 milliarder kroner, og salgsverdien anslås å utgjøre 60 milliarder kroner med en oljepris på dagens nivå. (Kilde: Olje- og energidepartementet) (ANB-NTB)

Strømnettet i Finnmark tåler heller ikke at driften av oljefeltet i Barentshavet forsynes med kraft fra land alene.

28 milliarder kroner vil det anslagsvis koste å bygge ut feltet. Forutsatt at oljeprisen ikke faller ytterligere, vil salgsverdien av oljen ligge like over 60 milliarder kroner.

Rettighetshaverne Eni Norge og StatoilHydro er i gang med å vurdere om lønnsomheten er god nok, noe olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) håper.

– Oljeproduksjonen faller, og næringen trenger tilgang til nye felter. Goliat er det første oljefeltet i Barentshavet som skal bygges ut, og vi snakker om et av de største industriprosjektene i Nord-Norge noensinne. Utbyggingen vil gi inntekter til samfunnet, og direkte og indirekte bidra til om lag 500 nye arbeidsplasser i Finnmark i en periode på 15 år, sier han.

– Viktig

Mens regjeringen snakker om 500 arbeidsplasser i nord, anslår operatørene selv at prosjektet kun vil gi 30-40 nye arbeidsplasser på land. Og med miljøtruslene, den usikre lønnsomheten og Sps nei til oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i bakhodet, er det grunn til å spørre hvorfor Riis-Johansen snakker så varmt om Goliat.

– Dette blir fort en generell debatt om man ønsker olje- og gassvirksomhet i Norge eller ikke. Lofoten og Vesterålen er helt spesielle områder når det kommer til fiskerisituasjonen. Konfliktnivået er større der, sier han.

Olje- og energiministeren mener det faktum at Norge tilsynelatende takler finanskrisen bedre enn de fleste, viser hvor viktig oljeformuen er for landet.

– Oljedirektoratet anslår at vi bare har utnyttet en tredel av våre ressurser. Barentshavet vil bli viktigere for norsk olje- og gassvirksomhet i årene som kommer. Vi vil se økt leteaktivitet, sier han.

Kraftforsyning

Riis-Johansen understreker at det han beskriver som strenge miljøkrav, ligger til grunn for utbyggingen av Goliat.

– Dette gjelder blant annet styrket oljevernberedskap, krav om nullutslipp og elektrifisering av anlegget, sier han.

Men kravet om at Goliat fullforsynes med kraft fra land, er ikke gjennomførbart, mener Riis-Johansen. Årsaken er at strømnettet i Finnmark er for dårlig.

– Vi kan ikke risikere at strømforsyningen settes i fare, men vi har startet en prosess for å få til full elektrifisering fra 2017, sier han.

I mellomtiden vil installasjonen forsynes med 50 prosent kraft fra land og 50 prosent kraft fra en gassturbin på plattformen. Det gir utslipp på inntil 150.000 CO2 hvert eneste år. (ANB-NTB)

nyheter

Flere saker

Powered by Labrador CMS