Tusener sliter med å bruke digitale tjenester – nå kan det bli verre

– Hvis regjeringen mener alvor med målet om digitale tjenester for alle, må den også sørge for at tilsynet har nok folk til å gjøre jobben.

Det sier Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL). 

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) har tidligere anslått at rundt 850.000 mennesker i Norge er digitalt sårbare og kan ha problemer med å bruke digitale tjenester på egen hånd.

Torsdag kom en rapport om status for digitale tjenester i helsesektoren. Den slår fast at ikke alle har like muligheter til å bruke de digitale tjenestene.

18 prosent sier at de har møtt på problemer i digitale løsninger i helsesektoren.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) har sagt at det er et mål for regjeringen å styrke den universelle utformingen av samfunnet.

Karianne Tung (Ap) som inntil nylig var digitaliseringsminister, har sagt at digitalt utenforskap er et demokratisk problem, og at universell utforming er en viktig del av løsningen.

Vil kutte stillinger

Nå frykter tillitsvalgte at regjeringen går i motsatt retning.

Fem av 19 stillinger i det som heter Tilsynet for universell utforming av ikt (Uu-tilsynet) står i fare.

Det reagerer Norsk Tjenestemannslag (NTL) kraftig på.

– Dette kommer vi til å følge opp. Skal offentlig sektor være tilgjengelig for alle, må man styrke, ikke svekke, fagmiljøet som fører tilsyn og gir veiledning, sier Barsok til NTL-magasinet.

Det som blir forkortet til Uu-tilsynet er en del av Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). 

Uu-tilsynets hovedoppgave er blant annet å kontrollere om offentlige og private virksomheter oppfyller kravene til nettløsninger og selvbetjeningsautomater.

Bakgrunnen er et brev fra departementet 15. september. Der blir Digdir bedt om å legge fram en plan for hvordan Uu-tilsynet skal klare seg med pengene det har fått.

– Det er ikke et godt signal i det hele tatt, sier NTL-leder Kjersti Barsok.

Frykter kutt

Tillitsvalgt Terje Sylvarnes i Digdir frykter at fem stillinger i Uu-tilsynet nå forsvinner.

– Stortinget vedtok nye regler for tilsynet i 2021, og det var behov for 9,1 nye årsverk. Pengene for de ekstra stillingene kom aldri på statsbudsjettet, sier han.

Ifølge Sylvarnes har Digdir derfor finansiert fem av stillingene over eget budsjett. 

Han mener regjeringen sender uklare signaler.

– Samtidig som regjeringen sier at universell utforming er viktig, risikerer vi å miste ansatte som jobber med nettopp dette.

Statssekretær Marianne Wilhelmsen avviser i en e-post at departementet har besluttet kutt i Digdir eller Uu-tilsynet.

– De økonomiske rammene ligger fast. 

Det departementet ber Digdir om, er ifølge Wilhelmsen «å tilpasse tilsynets aktivitetsnivå til bevilgningen som er gitt tilsynet. Det er etatens ansvar å vurdere hvilke tilpasninger som kreves for å holde seg innenfor de rammene som er gitt.»

Dette betyr at Uu-tilsynet må klare seg med det budsjettet de hadde før Digdir trådte til med ekstra penger til fem stillinger.

Kan ramme nytt system

Sylvarnes frykter at et nytt datadrevet tilsynssystem ikke kan tas i bruk som planlagt dersom de fem stillingene forsvinner.

Systemet DDT kan beskrives som en form for robot. Denne søker gjennom nettsider og oppdager avvik som fagfolkene må følge opp.

– Staten har investert rundt 40 millioner kroner i systemet. Hvis de fem stillingene kuttes, blir det vanskelig å hente ut gevinsten av investeringen, sier han.

NTL-leder Barsok er også bekymret.

– Jeg får opplyst at det nye systemet ikke kan holdes i drift som planlagt. Det er svært uheldig, sier hun.

Hun mener færre ressurser vil få følger for oppdraget tilsynet skal utføre.

– Dette vil gå utover arbeidet med å sikre at digitale tjenester er tilgjengelige for alle innbyggerne.

Reagerer

Det er flere i Norsk Tjenestemannslag som reagerer.

Elena Bogen Slydal er nestleder i NTL Sentralforvaltningen. De organiserer ansatte i direktorater, tilsyn og andre statlige virksomheter.

– Regjeringen sier at den vil styrke universell utforming. Da er det vanskelig å forstå at et tilsyn med ansvar for akkurat dette kan bli svekket, sier hun.

Hun peker på at stadig flere offentlige tjenester blir digitale.

Ber om penger i statsbudsjettet

Om kort tid legger regjeringen fram et nytt statsbudsjett.

Barsok mener løsningen er enkel.

– Regjeringen bør følge opp med bevilgninger i tråd med det som opprinnelig var planlagt. Tilsynet må få de årsverkene som trengs for å drifte det nye datadrevne tilsynet, sier hun.