Elisabeth fant kampsaken som 20-åring: – Jeg var så forbanna!
Fagforeningsleder Elisabeth Andreassen tror ikke hun er så populær hos ledelsen i Coop.
Elisabeth Andreassen har hendene fulle. Hun er nestleder i HK-klubben i det store samvirkelaget Coop Øst og leder i Østfold HK.
I år har hun for første gang deltatt i forbundets forhandlingsdelegasjon i lønnsoppgjøret for 25.000 ansatte i varehandelen.
Hun opplevde at hun ble hørt og er stolt av resultatet.
Dessuten:
– Det var spennende å se hvordan spillet foregår fra innsida.
På veien uten planer
Når vi møter henne hjemme i den grå eneboligen i Sarpsborg, har Andreassen, samboeren Heine, yngstedatteren Thea på 17 år og hunden Tinka nettopp kommet hjem fra årets campingferie.
I løpet av tre uker har familien rukket over flere land; Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og Luxembourg. 500 mil har gått med et smil.
– Vi setter oss bare i bilen og kjører, uten å ha planlagt noen ting.
For Andreassen er impulsivitet en viktig del av ferien.
– Hverdagen er ofte planlagt. Å ha tre uker foran oss og bare se hvor vi ender, er helt fantastisk. Vi får alltid en plass til campingvogna.
Den første kampen
Nå er ferien over, og Andreassen skal tilbake til jobben på Obs Bygg. Hun er ekspert på maling, bad, garderobe og vedovner.
Men det er slett ikke alle dager Andreassen trekker i uniform. Hun er frikjøpt som tillitsvalgt én dag i uka, men bruker langt mer tid på oppgaven.
– Jeg er veldig hjemmekjær til å være så lite hjemme. Det er mye farting.
Da hun var 20 år og jobbet deltid på Coop Obs, ringte Andreassen til LO for å melde seg inn. Hun irriterte seg over at hun bare hadde en 27 prosent stilling, mens hun i realiteten jobbet langt mer.
– Jeg var så forbanna! Det ble min første kamp.
Andreassen fikk med seg kollegene sine, mange var i samme situasjon. Det ble slutt på de små stillingene.
– Vi så at det funka å være organisert og ta kampen.
En prinsippsak
Kamp mot ufrivillig deltid går som en rød tråd gjennom Andreassens arbeidsliv.
Tidligere i år gikk hennes kollega André Kaldal til sak mot sin egen arbeidsgiver, med Andreassen, HK og LO i ryggen.
Han krevde å få overtidsbetaling for arbeid utover stillingsprosenten sin.
Bakgrunnen er flere EU-dommer som sier at det er diskriminerende å nekte deltidsansatte overtidsbetaling før de har jobbet tilsvarende full stilling.
Kaldal vant fram i tingretten i mars, men arbeidsgiveren har anket dommen. Til våren skal saken opp i lagmannsretten.
Saken har fått stor medieoppmerksomhet.
– Dette ble mye større enn det vi hadde trodd. André har vært tøff som turte å gå til sak.
Andreassen understreker at saken ikke har ført til dårlig stemning mellom sjefene og HK’erne på jobben.
– Arbeidsgiveren skjønner at dette ikke handler om meg og André mot dem, men at dette er en prinsippsak. Det er mye større enn oss.
Bare tull
Klubblederen har imidlertid ingen kvaler med å kritisere arbeidsgiveren sin.
For ett år siden raste hun i HK-Nytt over at de lokale lønnsforhandlingene ikke resulterte i ei krone mer i lønnsøkning. Bare tull, kalte Andreassen forhandlingene.
– Jeg har min ytringsfrihet. Coop Øst er ikke en dårlig arbeidsgiver selv om vi ikke alltid er enige. Jeg blir ikke halshogd selv om jeg kritiserer dem.
– Er du populær hos ledelsen?
– Nei, det tror jeg ikke. Men jeg tror medlemmene setter pris på at jeg sier ifra. Det er dem jeg jobber for. Og ledelsen vet hvor de har meg – jeg er tydelig.
Eldstedatteren Mia jobber også i samvirkelaget, på en Extra-butikk, ved siden av studiene.
– Har du pålagt henne å være HK-medlem?
– Ja.
Svaret kommer kontant og uten blygsel.
Ny vending
Andreassen hadde helt andre planer enn å jobbe på butikk. På videregående begynte hun på helse- og sosialfag.
Etter to år skulle hun bli lærling for å ta fagbrev. Men læreplassen fikk hun i Rømskog, flere mil unna. Andreassen hadde verken bil eller lappen, dessuten hadde hun nettopp blitt kjæreste med Heine hjemme i Sarpsborg.
Og dette kunne hun kanskje ha tenkt på før:
– Jeg tåler ikke blod og er ikke så glad i andre kroppsvesker heller.
