Bedrifter flykter fra NHO – skylder på lønnsoppgjøret

Rundt 200 medlemsbedrifter i NHO Service og Handel har blant annet oppgitt årets lønnsoppgjør som grunn for å melde seg ut av landsforeningen.

Det opplyser administrerende direktør Vegard Einan.

Landsforeningen har 7.300 bedrifter som medlemmer. Det er flest i NHO-fellesskapet.

Utmeldelsene har skjedd i ulike bransjer i landsforeningen – fra frisører til renhold og handel.

– Enigheten i lønnsoppgjøret om forskuttering av sykepenger var dråpen som fikk begeret til å renne over for disse bedriftene, sier Einan til FriFagbevegelse.

Omstridt  enighet

12. april i år var Fellesforbundet og Norsk Industri i mål med årets lønnsoppgjør.

Da ble partene blant annet enige om at bedriftene må forskuttere sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger i minst fire måneder fra 1. januar 2027.

Arbeidsgiverperioden på 16 dager, da bedriften uansett må betale sykepenger, er inkludert. Bedriftene må selv sørge for å få tilbakebetalt fra Nav.

Forskuttering av sykepenger viste seg å være vanskelig å få til i oppgjørene som fulgte etter forhandlingene og enigheten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri.

– Umulig å diskutere

– En frisørsalong med fire frisører, hvor av to er sykmeldte, har ikke inntekter til å utbetale lønn til to som er sykmeldt, de to andre som er på jobb og to vikarer som trengs for å betjene kundene. De har ikke den likviditeten. Det er mye lettere for en stor industribedrift med god inntjening, sier direktøren i NHO Service og Handel.

– Vi er nødt til å diskutere om et forbundsvist oppgjør klarer å ivareta forskjellene mellom bransjene på arbeidsgiversiden, men i årets oppgjør har det vært umulig, rett og slett fordi dette kravet skulle gjennomføres uansett, hevder Einan. 

– Det én bransje har råd til, betyr ikke nødvendigvis at alle andre har råd til det. Også hos oss finnes det bedrifter med ulike forutsetninger, påpeker han. 

Frykter økte kostnader

Utmeldelsene etter lønnsoppgjøret handler om en samlet opplevelse for bedriftene.

– Stadig flere medlemsbedrifter, ikke bare små, men også veldig store, sier at det å være bundet av en tariffavtale, sammen med lovverket og reglene som kommer i tillegg, oppleves som en ulempe når man konkurrerer mot uorganiserte bedrifter eller bedrifter uten tariffavtale, sier han.

Einan vet ikke hvor mange av de utmeldte bedriftene som har tariffavtale.

– Tilbakemeldingene vi får fra disse bedriftene er at de melder seg ut fordi de frykter uoverkommelige økte kostnader ved å få tariffavtale når de ser hvilken vei tariff-utviklingen går, sier han. 

Hittil i år har 416 bedrifter meldt seg ut av NHO Service og Handel mot 264 i hele fjor. Det tilsvarer en økning på 58 prosent. 

 – Flere ganske store handelsbedrifter var nesten klare til å bli medlemmer hos oss, men har nå sagt at de ikke vil gå videre. Også disse bedriftene oppgir lønnsoppgjøret som grunn, sier Einan.

Vanskelig med lønnsomhet

NHO-toppen sier at «tariffavtalen reduserer arbeidsgivers styringsrett, øker kostnadene for bedriftene og fører med seg mer internt byråkrati».

– I bransjene våre, der lønnskostnadene gjerne er 70 prosent av alle kostnader, vil dette gjøre det vanskeligere å drive lønnsomt, mener Vegard Einan.

 – En tariffavtale øker lønnskostnadene mer for organiserte bedrifter enn for uorganiserte bedrifter og har mye større effekt på driftsmarginen i slike bedrifter enn i en industribedrift eller handelsbedrift, hevder han.

12 av 13 oppgjør til mekling

Han synes ikke Norsk Industri – som ledet forhandlingene for arbeidsgiversiden i lønnsoppgjøret – gikk for langt i å bli med på forskuttering av sykepenger.

– Arbeidstakersiden har derimot selv valgt et forbundsvist oppgjør, men i praksis gjort det til et samordnet oppgjør. De har sagt at de ikke bare fremmer krav om hvor mye lønna skal øke i snitt, men også om en sosial reform (forskuttering av sykepenger) som er et offentlig og statlig ansvar, påpeker Einan.

Et forbundsvist oppgjør betyr at det enkelte forbundet i LO forhandler med sin motpart på arbeidsgiversiden om én og én tariffavtale for seg.

Han hevder at arbeidstakerne sørget for ikke å endre fordelingen mellom sentrale og lokale lønnstillegg i de oppgjørene som fulgte etter frontfagsoppgjøret.

– I stedet har arbeidstakerne prøvd å få gjennom en blåkopi av enigheten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, og det ser vi i alle lønnsoppgjørene våre – 12 av 13 avtaler har gått til mekling. Tre av meklingene endte også med en streik, sier han.

Respekterer kravene

Vegard Einan har full respekt for at arbeidstakersiden kommer til et lønnsoppgjør med krav som de mener er riktige.

– Jeg kritiserer ikke kravene, jeg bare advarer mot konsekvensene av å gjennomføre oppgjøret slik vi har gjort i år. At man i realiteten kjører et forbundsvist oppgjør som et samordnet oppgjør, sier han.

– Resultatet har blitt samordnet i de fleste oppgjørene uavhengig av bransjenes behov og særegenheter, både på krona og den økonomiske fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg, legger Einan til.

Opplevelsen i bedriftene som har meldt seg ut, er at verdien av å være organisert som arbeidsgiver forsvinner, ifølge Einan.

– Det synes jeg er veldig trist, for jeg er opptatt av at det skal være attraktivt for både arbeidsgivere og arbeidstakere å være organisert, sier han. 

Lojale mot modellen

– NHO Service og Handel stiller seg fullt og lojalt bak frontfagsmodellen, men det er praktiseringen av den må vi snakke mer om, mener Vegard Einan.

NHO jobber for at flest mulig bedrifter skal være omfattet av en tariffavtale.

– Men da er man også nødt til å erkjenne at tariffavtaler øker kostnadene for bedrifter som konkurrerer med bedrifter uten tariffavtale, sier han.