Ber Obama tenke mat og klima

– Jeg forutsetter at dette er et tema statsminister Jens Stoltenberg tar opp med Obama i fredsprissamtalene i Oslo 10. desember, sier landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Brekk har nå godt håp om at matkrisen blir løftet inn i klimaforhandlingene i København i desember.

– Matsikkerhet er freds- og konfliktdempende. Samtidig kan vi ikke løse klimautfordringene uten å ta hensyn til behovet for økt matproduksjon, sier Brekk.

Går i front

Den norske landbruksministeren viser til at USAs utenriksminister Hillary Clinton nylig pekte på matsikkerhet i en kronikk.

– Det er kjempepositivt at USA her viser nye toner. Derfor er det helt sentralt at Jens Stoltenberg bruker fredsprisanledningen til å understreke utfordringen der er å skaffe mat nok til dem som sulter i verden, sier Brekk.

– Jeg mener at Obama her har gått i front. Det understreker betydningen av at han får fredsprisen. De rike landene må gå foran. Derfor er det positivt at USA har vært pådriver for at G8-landene skal bruke 130 milliarder kroner på landbruksbistand.

Er optimist

Han deltar i disse dager på toppmøtet som FNs mat- og landbruksorganisasjon arrangerer i Roma. Her uttrykte FAO-sjefen Jacques Diouf skuffelse over slutterklæringen, som mangler konkrete tall for å redusere sulten i verden. Men Brekk er mer optimist enn FAO-sjefen.

– Jeg er absolutt ikke skuffet over det vi gjør fra norsk side på denne konferansen. Vi har utnyttet situasjonen og har jobbet med temaer som er viktige for oss.

Matsikkerhet

– Ikke minst har vi fått fokus på matsikkerhet opp mot klimatoppmøtet i København. Det synes jeg er i godt gjenge, og her oppnår vi resultater. Jeg er optimist og tror vi skal klare å få mat som en del av klimaforhandlingene, sier Brekk.

– Det ligger an til at København-møtet blir et startpunkt for det videre arbeidet med matsikkerhet i klimasammenheng.

Han har også brukt Roma-konferansen til tosidige møter med u-land som Zambia, Mosambik og Malawi om konkrete prosjekter.

– Det er et paradoks at de u-landene vi snakker med sier seg fornøyd med prosessen. De gir uttrykk for vilje til å selv ta større ansvar for egen matvaresikkerhet.

Lagre frø

Den norske landbruksministeren jobber også aktivt for å få flere land til å stille opp for det internasjonale frøfondet som skal sikre plantegenetiske ressurser mot framtidige klimakatastrofer.

– Her har Norge en pådriverrolle. Det er veldig viktig å jobbe sammen med småbønder i u-land for å sikre et ressursgrunnlag som kan gi dem mulighet til å produsere mat i framtiden. Det internasjonale frøfondet skal bygges opp til å bli på en halv milliard kroner, sier Brekk.

– Det internasjonale frølageret på Svalbard vil bli enda mer sentralt, for dette skal brukes som frøbankenes frøbank.

Kjølelageret inne i fjellet ved Longyearbyen brukes til å dobbeltsikre frø som er plassert i nasjonale lagre rundt om i verden. (ANB)