Gruvedrift
Mulig ny «gullgruve» for Norge: – Haster å komme i gang
Det kan bli utvinning av kritiske mineraler og sjeldne jordarter i Telemark innen to år.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) skisserte onsdag veien fram til gruvedrift kan starte på det fem kvadratkilometer store feltet i Nome i Telemark.
Det ligger minst 15 millioner tonn sjeldne jordarter under bakken, ifølge anslag.
Myrseth legger an til en prosess med «raskest mulig framdrift». Ambisjonen er å ha en plan klar senest i 2028, kanskje allerede innen utgangen av 2027.
Norge sitter på Europas største kjente forekomst av sjeldne jordarter. Disse brukes i alt fra mobiltelefoner og batterier til forsvarsindustrien.
Feltet anses også som særlig viktig ettersom Kina i dag er så dominerende i handel med sjeldne mineraler.
Forslaget skal sendes på høring så tidlig som mulig neste år, ifølge næringsministeren.
– Ambisiøs tidslinje
Prosessen det legges opp til, må sies å være uvanlig rask. Myrseth mener likevel det er realistisk å gjennomføre grundige miljø- og konsekvensutredninger på under to år.
– Vi skal gjøre det raskt og korrekt. Det mener vi er mulig, selv om det er en ambisiøs tidslinje. Vi begynner ikke fra bunn, for eksempel har Nome kommune allerede gjennomført flere utredninger som den statlige planprosessen kan bygge videre på, sier hun til NTB.
I april i år ble det klart at staten tar over planansvaret fra Nome kommune. Nå starter det konkrete arbeidet, fulgte Myrseth opp på pressekonferansen.
Departementet skal ansette en prosjektleder for planarbeidet.
Dermed går man i gang med å se på:
Hvor det skal utvinnes.
Hvilke rammer det er for utvinning og behandling av mineraler.
Hvor prosessanlegg skal ligge.
Hvor gruveavfall skal lagres.
Hvordan veier og annen infrastruktur skal legges.
Hvordan gruveområder blir under bakken.
– Kan bli våre ny helter
LO-leder Kine Asper Vistnes er godt fornøyd med regjeringens beslutning, og at staten nå tar et operativt ansvar for å få prosjektet videre.
Hun mener den kan få stor både arbeidsplasser, verdiskaping, samt å oppfylle våre sikkerhets- og forsvarspolitiske mål:
– Noe stort er på gang. Nome og folkene på Fensfeltet kan bli våre nye helter fra Telemark, sier hun i en pressemelding.
LO-lederen minner også på at beslutninga forplikter regjeringa, og gir forventninger om resultater.
– Det er en hårete mål. Men slik må det være dersom Norge skal lykkes med å utvikle nye mineralprosjekter i rimelig tid.
Vistnes peker på at Europa skriker etter sjeldne jordarter og at Norge har Europas største forekomst.
– Vi har en unik posisjon som kan gi oss enorme muligheter, sier Vistnes.
Røde biller og vernet område
Det er allerede bestemt at Fensfeltet underlegges områderegulering, en slags stor arealplan som bestemmer hvordan et større geografisk område skal brukes, utformes og avgrenses.
I stedet for at hver enkelt aktør eller grunneier kan detaljregulere sin bit, ser områderegulering på hele området under ett.
Næringsdepartementet skal fremme forslag til plan, mens Kommunal- og distriktsdepartementet skal fatte vedtaket.
Ettersom planen er statlig, kan hverken Nome kommune, Telemark fylke eller andre etater fremme formelle innsigelser. Vedtaket vil være endelig og kan ikke påklages.
Et viktig tema å avklare er hvordan man skal balansere hensyn til gruvedrift opp mot naturvern. Da Nome kommune forsøkte å lande beslutning om gruveprosessanlegget, sto det mellom to alternativer: Bærevann og Nuke.
I Bærevann, som er gruveselskapenes foretrukne alternativ, er det registrert 78 rødlistede arter, blant annet den knallrøde sinoberbillen, skriver Aftenposten.
Området berører et allerede vernet vassdrag. Om man velger dette området, må Stortinget i så fall oppheve vernet, noe som aldri har skjedd før.
I Nuke finner man boligområder, og det er også et populært friluftsområde og turterreng, skriver avisen.
Myrseth vil ikke si om andre alternativ er til vurdering.
– Det ville være dumt av meg å konkludere nå før forslaget er på høring, sier hun.
– Lover å lytte
Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) lover at planprosessen skal sikre god kvalitet og medvirkning.
– Planarbeidet skal ivareta viktige miljøhensyn, distriktshensyn, lokalsamfunnet, sikkerhet og beredskap, sier han.
Det gruveselskapene har lagt opp til, er at utvinning skal foregå under bakken siden selve forekomsten ligger under boliger og gårdsbruk.
Massene for utvinningen skal transporteres til et industriområde gjennom en underjordisk tunnel. I tilknytning til industriområdet der bearbeiding av mineralene skal foregå, vil det også bli etablert deponi.
Både Myrseth og Skjæran understreker at alle trinn i prosessen skal gjennomføres, uten å hoppe over noe i hastverk.
– Om denne type prosesser gjennomføres for raskt, øker risikoen for tap i eventuelt senere søksmål. Da ryker vi tilbake til start. Det vil vi ikke! sier Skjæran, og legger til:
– Beslutningen vi tar, skal holde både politisk og rettslig.
Næringsministeren understreker at hun skal lytte til både lokalsamfunn, kommunen, naturorganisasjoner og berørte næringsinteresser.
– De skal oppleve lokalt at de har en regjering som lytter og involverer dem aktivt, sier hun.
I tillegg til planene for gruvedrift, holder regjeringen på med å vurdere om det skal opprettes et statlig mineralselskap eller fond. Dette er et separat spor fra utvinningsplanene, påpeker Myrseth.
– Vi jobber med å følge opp Stortingets anmodning, men det er for tidlig å si hva svaret på dette spørsmålet blir, sier hun.
