Mener Frp vil strupe bondens inntekter

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, er ikke overrasket over Frps holdning til jordbruksavtalen.

Om Frp får regjeringsmakt om tre år, vil det få alvorlige konsekvenser for matproduksjon og beredskap, advarer han. 

– Frp har i en årrekke foreslått kutt i bondens inntekter. Det oppsiktsvekkende er at de samtidig vil styrke matberedskapen. Det er lite sannsynlig at inntektskutt i jordbruket vil øke produksjonen, sier Tor Jacob Solberg til FriFagbevegelse.

Han mener kuttene vil ramme en næring som allerede ligger betydelig under gjennomsnittlig inntektsnivå i samfunnet.

– Å strupe inntektene ytterligere vil få enorme konsekvenser, mener han. 

Solberg peker også på at Frp ikke tar inn over seg den sikkerhetspolitiske situasjonen.

– Matproduksjonen må styrkes, ikke svekkes. Regjeringen er villig til å gjøre betydelige grep for å øke matberedskapen. Her er det et klart skille mellom rød og blå politikk, sier Solberg.

Sp-spørsmål på Stortinget

Flere Senterparti-politikere på Stortinget har bedt landbruks- og matministeren om å beregne de økonomiske konsekvensene for tradisjonelle gårdsbruk dersom Frps alternative statsbudsjett hadde blitt vedtatt.

Frp foreslår et kutt på 11,3 prosent, tilsvarende om lag 105 000 kroner per familieårsverk.

Siden brukene varierer betydelig i størrelse, vil utslagene på bruksnivå være store. Beregninger viser et gjennomsnittlig kutt fra rundt 50 000 til 165 000 kroner per familieårsverk.

Kuttet er størst for kornprodusenter (165 600 kroner per familieårsverk) og for ammekuprodusenter med 42 kyr (152 968 kroner). Minst utslag får fjærfeslakt og planteprodukter (50 200 kroner).

Frp og Høyre stemte nei

Alle partier med unntak av Høyre og Frp stemte for den fremforhandlede jordbruksavtalen.

– At Høyre også stemte mot avtalen viser tydelig hvor partiet står. Verken Frp eller Høyre anerkjenner det grunnleggende systemet for å utvikle norsk matproduksjon, sier Solberg.

Nei til subsidier

Tor André Johnsen svarer på vegne av Fremskrittspartiet.

Han poengterer at Frp stemte mot den framforhandlede jordbruksavtalen fordi oppgjøret øker statlige overføringer til jordbruket, mens bøndene blir stadig mer avhengige av staten.

– Politikken bør gjøre det enklere for bønder å drive effektivt og mer lønnsomt å tjene penger i markedet. Ikke gi økte subsidier og flere politiske reguleringer. Vi ønsker en annen struktur og modell for landbruket og landbrukssubsidiene enn dagens jordbruksoppgjør, er hans svar.

Han mener alternativet til jordbruksavtalen er en gradvis omlegging til en mer markedsorientert landbrukspolitikk, med færre reguleringer, større frihet for bonden som næringsdrivende og bedre rammevilkår for matproduksjon.

En større del av bondens inntekt skal komme fra salg av mat, drikke, reiseliv, og annen næringsvirksomhet. Og mindre fra statlige overføringer, mener han. 

– Hvordan stemmer dette med økt behov for matberedskap?

– God matberedskap handler først og fremst om evnen til å produsere mest mulig mat når samfunnet trenger det. Politikken må stimulerer til både økt norsk matproduksjon, verdiskaping og lønnsomhet i landbruket. Et mer effektivt og robust landbruk vil gi bedre beredskap enn et system som gjør næringen stadig mer avhengig av politiske vedtak og subsidier, svarer Johnsen. 

– Kostbar avtale

Erlend Larsen er næringspolitiker for Høyre. Han viser til at også Senterpartiet lot være å stemme for jordbruksoppgjøret da Høyre ledet regjeringen.

– Vi anerkjenner jordbruksoppgjøret som institusjon. Men nå var det fremforhandlet en kostbar avtale for staten. Dagens rødgrønne regjering har doblet bevilgningene til jordbruksavtalen uten at det har gitt økt produksjon eller økt selvforsyning, sier Erlend Larsen til FriFagbevegelse.

– Det er vel og bra at bøndene får høyere inntekt. Men ingen andre yrker har hatt en tilsvarende lønnsvekst, poengterer han. 

Han avviser sammenligningen mellom Høyre og Frps landbrukspolitikk, selv om begge partier opererer med en markedsøkonomi – ikke planøkonomi som regjeringen. Han avviser å se på tilskuddene isolert. 

– De som har mulighet til det skal få den gevinsten som økt produksjon gir. Dette handler ikke bare om overføring fra det offentlige til bonden. Men også om rammebetingelsene, mener Erlend Larsen.

Importvernets betydning

Landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen påpeker at også importvernet er en sentral del av inntektsgrunnlaget.

Prisstøtten som følger av tollvernet utgjør om lag sju milliarder kroner.

– Å beregne den direkte effekten av bortfall av prisstøtten er krevende. En isolert statistisk vurdering tilsier at fjerning av tollvernet kan gi mer enn sju milliarder kroner i reduserte inntekter, skriver Sandtrøen i sitt svar til Sps politikere.